Debatt
Mektig allianse
De rød-grønne ordførerne blir en viktig brikke i den interne budsjettkampen i regjeringen.
Kommunal Rapport kunne i forrige uke fortelle at kommunene foreløpig ligger an til å få en vekst i de frie inntektene på mellom 3,5 og 4,5 milliarder kroner neste år. Det er vesentlig mindre enn det som var kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppas krav da hun møtte sine statsrådskolleger til budsjettkonferanse på Thorbjørnrud før påske.
Da Kleppa talte til landets ordførere på KS´ ordførerkonferanse i forrige uke, brukte hun mye tid på å understreke at forhandlingene i regjeringen ikke er avsluttet. Det er riktig. Før kommuneproposisjonen blir lagt fram 15. mai, kommer det blant annet nye tall som trolig vil vise at kommunenes utgifter fortsetter å vokse neste år. Det kan bety justeringer i forhold til det økonomiske opplegget som nå er skissert.
Likevel er det lite som tyder på at Kleppa vil være i stand til å innfri forventningene fra Sps egne ordførere, som har krevd en vekst i de frie inntektene på nærmere 6 milliarder kroner neste år. Det kan skape en ubehagelig fallhøyde for en statsråd, og et parti, som har gjort satsing på lokal velferd til sin viktigste sak.
Likevel gjør Kleppa lite for å dempe forventningene, når hun så tydelig understreker at budsjettforhandlingene ikke er avsluttet. Hun gjør heller ikke noe forsøk på å bortforklare det faktum at mye av den veksten som har vært i kommunenes inntekter de siste årene, er spist opp av en uventet høy kostnadsvekst.
Tvert imot gjør hun det helt klart at hun har stor forståelse for de problemene mange av lokalpolitikerne sliter med. Statsrådens tale til ordførerne var dermed en klar oppfordring til å fortsette presset mot regjeringen.
Kilder i Senterpartiet som har tett kontakt med kommunalministeren gir da også uttrykk for at Kleppa er glad for presset fra ordførerne. Hennes strategi er åpenbart å bruke misnøyen hos de rød-grønne lokalpolitikerne som brekkstang i den interne dragkampen som nå pågår i regjeringen. Også i Ap utgjør ordførere og andre lokalpolitikere en viktig maktfaktor, som det kan bli vanskelig for statsministeren å overse.
Også når det gjelder fordelingen mellom frie inntekter og øremerkede midler bruker Kleppa de lokale folkevalgte bevisst som allierte i kampen mot egne regjeringskollegaer. I talen på ordførerkonferansen påpekte statsråden hvor imponert hun er over at kommunepolitikerne har funnet rom til å styrke skolebudsjettene, i tillegg til den storstilte satsingen på barnehager og eldreomsorg. Skrytet fra kommunalministeren står i skarp kontrast til de gjentatte truslene fra SVs statsråder, som varsler sterkere statlig styring for å tvinge kommunene til å prioritere skolen.
Kleppa og Senterpartiet spiller tilsynelatende et høyt spill, når de på denne måten bidrar til å øke sin egen fallhøyde. Dette er imidlertid et spill partiet ved flere anledninger har vist at de behersker meget godt. Striden rundt Trillemarka er bare ett av flere eksempler på hvordan partiet styrker sin posisjon blant kjernevelgerne, til tross for sviende nederlag i regjeringen.
For Kleppa er det derfor ikke noe problem når det midt i forhandlingsinnspurten lekker ut at hun trolig ikke får gjennomslag for sitt primære budsjettkrav. Tvert imot bidrar det til en mobilisering som gir henne viktig drahjelp. Samtidig sørger hun effektivt for å plassere ansvaret hos Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, dersom det skulle komme kritikk mot kommuneopplegget.