Med livet som innsats

En fastlege i Søndre Nordstrand bydel i Oslo har oppdaget at 45 pasienter som han henviste via PC-meldinger til Oslo universitetssykehus (OUS) ikke har fått timer på sykehuset. Da han sjekket saken, fant han ut at henvisningene var blitt liggende usjekket på en server på sykehuset. Nå er sykehuset i ferd med å sjekke 2.700 andre legehenvisninger som er kommet til den samme serveren i løpet av det siste året, meldte NRK onsdag.

Bakgrunnen for svikten er et pilotprosjekt fra perioden 2003 til 2005, der henvisninger ble sendt elektronisk fra fastleger til OUS. Selv om prosjektet altså ble avsluttet for mange år siden, har flere fastleger fortsatt å bruke systemet.

Nyheten kom samtidig som over 100 kommuneansatte var samlet på eKommunekonferanse i Oslo. Visjonen for KS’ eKommune-satsing er: «Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning.»

Men norske kommuner henger langt etter blant andre Sverige, Danmark og Skottland, viser rapporten «Felles IKT-utvikling i kommunal sektor».

Mye av årsakene til tregheten, er at helsemyndighetene ikke har bestemt hvilke IKT-systemer helsevesenet skal ha. Derfor har vi endt opp med forskjellige systemer som ikke kan kommunisere med hverandre på tvers av forvaltningene.

Slik beskriver rapporten «Felles IKT-utvikling i kommunal sektor» situasjonen for kommunene:

«Hver kommune bruker ressurser på kostnadskrevende anskaffelser, som i utgangspunktet er like. Koordinering og gjenbruk eller sambruk av felles spesifikasjoner benyttes i liten eller ingen grad. Det inngås heller ikke rammeavtaler på vegne av kommunal sektor.»

Mangelen på nasjonale føringer og ressurser har ført til at det er blitt et digitalt gap mellom kommunene, viser en ny undersøkelse fra KS. Kommuner med under 2.000 innbyggere skårer i gjennomsnitt 146 poeng når det gjelder digitale tjenester og investeringer, mens kommuner med 50.000 innbyggere eller flere skårer 289 poeng.

Lite tyder på at regjeringen vil hjelpe kommunene ut av uføret. De har varslet at de vil fremme en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren i løpet av 2012, året etter at samhandlingsreformen har trådt i kraft.

Likevel vil regjeringen i den nye helse- og omsorgsloven påby kommunene å sende alle pasientmeldinger elektronisk, fordi den at utviklingen går altfor sakte.

Kommunene står ikke helt på bar bakke i forhold til lovkravet. De siste fem årene har 92 kommuner og noen sykehus testet systemer for elektronisk pasientinformasjon (Elin-k prosjekter). Men sluttrapportene fra pilotprosjektene ble nylig lagt fram uten at systemene er ferdig testet, og uten at helsemyndighetene har sagt hvordan systemene skal tas i bruk videre i helsevesenet. Hvem skal betale for investeringene, og hvem skal avgjøre hvilke systemer som skal brukes?

KS og kommunene aner heller ikke hva som skal skje videre med Det nasjonale meldingsløftet, som Elin-pilotene er en del av. Meldingsløftet skal sikre utveksling av henvisninger, epikriser, laboratorie- og røntgenrekvisisjoner/-svar mellom helseforetak og legekontorer, samt innsending av sykmeldinger og legeoppgjør fra legekontor til Nav. I løpet av 2011 skal minst 40 kommuner delta i Meldingsløftet, men ingen vet ennå hva som skjer når programmet går ut i 2012.

Skandalen ved OUS vil neppe føre til at noen må gå av, selv om det skulle vise seg tabben har satt liv i fare. Årsaken er at det er for uklart hvem som har ansvaret. Enrepresentant fra Vinje kommune sa det slik på eKommunekonferansen, da han ble bedt om å fortelle om sine erfaringer med IKT: «Vi har ikke så mye makt på IKT-området, men vi deler gjerne på maktesløsheten.»