Mål og midler for finansieringsordningene

Det indre marked bestående av 28 europeiske land skaper store muligheter, men også store utfordringer, for nasjonale og lokale myndigheter og nærings- og organisasjonsliv, i og med at alle omfattes av et felles regelverk som skal fungere over et område med store økonomiske og sosiale forskjeller.

For at et slikt åpnet samarbeid skal fungere best mulig, må alle aktørene være rustet til å spille etter de samme reglene. Derfor er også ønsket om et velfungerende indre marked, i tillegg til å bidra til utjevning av velferdsforskjeller og fremme sosial utvikling, en viktig årsak til at EU og de tre EFTA-landene har hatt egne programmer for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i det indre marked i mange år allerede. På grunn av de økte forskjellene mellom fattige og rike medlemsland som kom som en følge av EU-utvidelsen, var det således naturlig å utvide disse programmene tilsvarende.

Mot denne bakgrunnen har Norge, Island og Liechtenstein gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å bidra med til sammen nesten 1,2 milliarder euro, eller i overkant av 10 milliarder kroner, fram til 2009 gjennom de to såkalte finansieringsordningene: EØS-finansieringsordningen, som utgjør 600 millioner euro; og den norske finansieringsordningen, som utgjør 567 millioner euro.

Midlene gjøres tilgjengelig for de ti nye EU-medlemmene og Spania, Portugal og Hellas for EØS-ordningen, og for de ti nye EU medlemslandene gjennom den norske ordningen. Støtten vil gå til prosjekter som faller innenfor rammeavtaler som inngås med hvert enkelt land - såkalte Memorandum of Understanding (MoU), men mottakerlandene velger selv sine prioriteringsområder og fremmer egnete prosjekter, under forutsetning av at prosessen er åpen og inkluderende.

De overordnete prioriteringene for EØS finansieringsordningen er miljøvern, bærekraftig utvikling, europeisk kulturarv, menneskelige ressurser og utdanning, helse og barn og forskning. Den norske ordningen deler disse prioriteringene, men vil i tillegg fokusere på Schengen-samarbeidet, regionalpolitikk, grenseoverskridende aktiviteter og gjennomføring av EUs lovgivning.

Den endelige avgjørelsen om hvorvidt et prosjekt oppfyller regelverket og er egnet for støtte, tas av en komité bestående av representanter fra Norge, Island og Liechtenstein for EØS-finansieringsordningen, og av Utenriksdepartementet for den norske ordningen.

Begge ordningene vil administreres av Financial Mechanism Office, tilknyttet EFTA i Brussel, og ordningene skal samordnes så mye som mulig for å gjøre det enklere for potensielle søkere å orientere seg om ordningene gjennom én samordningsenhet i mottakerlandet og én administrasjonsenhet i Brussel, som skal fungere som en informasjonssentral mellom giverland og mottakerland, søkere og andre interesserte.

Midlene som er gjort tilgjengelig blant annet for at disse landene skal kunne integreres i et marked preget av konkurranse innenfor de fire friheter er også selv åpne for konkurranse; kort fortalt, de beste prosjektene vinner. Det er imidlertid ikke et krav, slik Kommunal Rapport skriver i nr. 30, at prosjekter må ha minst tre partnere hvorav minst én må være fra enten Norge, Island eller Liechtenstein.

Videre er det heller ikke slik at kommuner og fylker kan få «penger til nesten hva som helst», dersom de finner seg en partner i nye EU-land. Rammeavtalene med hvert enkelt mottakerland og deres egne prioriteringsområder innenfor disse rammene vil gjøre det klart hvilke type prosjekter som faller innenfor ordningene.

Av det foregående bør det være klart at overskriften «Finn partner i øst - hent penger i Brussel» også er misvisende. Siden midlene er mottakerstyrte, bør enhver potensiell prosjektpartner, enten de er fra Norge eller andre steder, konsentrere seg om å følge retningslinjene fra de nasjonale samordningsenhetene i mottakerlandene, i og med at de styrer prosessen og har ansvaret for å fremme prosjekter.

Det er imidlertid et stort håp om at Kommune-Norge vil bruke de båndene de allerede har i mottakerlandene, gjennom for eksempel vennskapskommuner, og knytte nye bånd, enten direkte eller på vegne av lokalt næringsliv og lokale organisasjoner. Finansieringsordningene er stilt til rådighet for nettopp å stimulere de gode prosjektene, og en av de viktigste oppgavene for kontoret for finansieringsordningene i Brussel er å bistå med informasjon og veiledning for potensielle parter i dette arbeidet, slik som norske kommuner og fylker.

Mange har allerede knyttet sterke bånd i mottakerlandene og har mye å tilføre i form av ekspertise og erfaringer. Finansieringsordningene er til for å brukes, og tilbyr nye muligheter også for Kommune-Norge der samarbeid er nøkkelen til å skape de gode prosjektene.

Skrevet av: Stine Lundin Andresen