Må være åpent og forutsigbart

Lista viser at den kommunen som gir størst tilskudd til private barnehager gir omtrent dobbelt så mye som den kommunen som gir minst barnehagetilskudd. Dette kan vanskelig forklares på annen måte enn at kommunene har vidt forskjellig praksis for hvordan de beregner tilskudd.

Den sprikende praksisen kan tyde på at det er behov for klargjøring. Rundskrivet Kunnskapsdepartementet sendte ut før jul sier noe om hva som skal ligge i tilskuddet, etter at det ble innlemmet i rammeoverføringene fra 1. januar. Men kommunene kommer altså ut med svært ulike løsninger.

I seg selv er ikke det galt. Hver kommune kan ha sine gode grunner for å prioritere og beregne som de gjør. Problemet oppstår når det kommer som en overraskelse på den som skal drive privat barnehage, hva tilskuddet faktisk blir. Private barnehagers landsforbund opplever manglende forutsigbarhet og åpenhet om tilskuddene. Det er alvorlig.

Noen kommuner krever at ansatte i de private barnehagene skal ha pensjonsavtaler på linje med dem som jobber i kommunale barnehager, mens andre ikke krever det. Skal det være pensjonsavtale som i det kommunale, er det forskjellige oppfatninger om hvem som skal finansiere den; de private selv eller kommunene ved høyere tilskudd.

Problematisk er det også at PBL og KS har vidt forskjellige framstillinger av om tilskuddene går opp eller ned. Felles virkelighetsforståelse mellom private barnehager og kommunene er like viktig som felles virkelighetsbeskrivelse mellom staten og KS om kommuneøkonomien.

Kommunene vil raskt tjene på åpenhet og forutsigbarhet omkring størrelsen på tilskuddet, og hvordan det beregnes. Ved å offentliggjøre regnestykket, vil man kunne skape forståelse.

Det er avgjørende å få orden i år, så vi unngår usikkerheten med nye ramaskrik blant private aktører neste år, mens KS sier at kommunene skal satse på barnehager. Tallkrangelen som nå er i ferd med å tilspisse seg mellom PBL og KS, gagner ingen.

Skrevet av: Kommunal Rapport