Må ta hensyn til at havnene er ulike

I den nasjonale strategien som nylig ble lagt fram, varsles flere nye tiltak, samt videre utredning av viktige spørsmål. KS Bedrift Havn er positive til mye av det som foreslås fra regjeringen.

Det er mange faktorer som påvirker valget av transportform for godstransporten. Å ha effektive og lønnsomme havner er en avgjørende forutsetning for at sjøtransporten skal kunne vokse.

KS Bedrift Havn organiserer 27 av de sentrale trafikkhavnene i Norge og vil at mer av godset skal gå sjøveien.

Havnene har de siste årene gjennomgått store endringer, og forenklet kan vi si at de har gått fra å være kommunal forvaltning til å bli markedsrettete og utviklingsorienterte logistikkbedrifter.

Det har også vært en utvikling fra små til større havner. Dette innebærer at det er behov for en bred gjennomgang av rammebetingelsene for havnevirksomheten, og regjeringens nye strategi er en del av dette arbeidet.

Gjennomgangen må ha i mente at det er det stor variasjon mellom havnene i Norge, både i størrelse og hvilke hvilken funksjon de har for sitt lokalsamfunn. Det innebærer at nye rammebetingelser må tilpasses ulikhetene i Havne-Norge.

I den nye havnestrategien fremmer regjeringen flere konkrete forslag til endringer. Det ene er en forenkling i klassifisering av havner som innebærer å fjerne kategorien «Utpekt havn».

KS Bedrift Havn er positiv til en forenkling og tydeliggjøring på dette området, samtidig som det varsles en gjennomgang av kriteriene for stamnetthavner som knytter sjøveien bedre sammen med vei og bane.

Videre åpner regjeringen for å overføre eierskap og ansvar for statlige fiskerihavner til kommunene. Dette er en betydelig reform som krever en konsekvensutredning før vi kan trekke en konklusjon om hva som er riktig å gjøre. Fiskerihavnene utgjør en viktig del av aktiviteten i fiskerinæringen og må sees i denne sammenheng.

Regjeringens nye havnestrategi peker på flere utfordringer og muligheter. Regjeringen har satt i gang en evaluering av havne- og farvannsloven, som i dag er et sentralt regelverk for kommunal havnevirksomhet. Som en del av dette utredningsarbeidet vil en vurdering av regelverket for havnekapital inngå.

Parallelt med evaluering av gjeldende regelverk for havner og farvann er det foreslått endringer i loven om interkommunale selskaper. Flere av de regionale havnene er interkommunale selskaper, og endringer i denne loven får konsekvenser for drift og utvikling av havnene.

Regjeringen lansere flere mulige modeller for hvordan dagens regulering av havnekapitalen kan mykes opp. Begrunnelsen for en oppmyking er at dette kan stimulere til mer effektiv drift og gjøre det enklere å frigjøre havnearealer til andre formål. Det siste er særlig aktuelt i pressområder, der det er knapphet på arealer.

KS Bedrift Havn har ikke tatt stilling til hvilken løsning som vil være den beste vedrørende havnekapitalen, men vi ser fram til en dialog med regjeringen om hva som vil fungere for et mangfoldig Havne-Norge, både når det gjelder havnekapital, endringer i havne- og farvannsloven og andre rammebetingelser.

Det er viktig at havnenes ulikheter blir hensyntatt når nye lover og tiltak skal utformes.

Skal vi lykkes med å skape de beste rammebetingelsene for sjøtransport og næringsutvikling langs hele vår kyst, er vi avhengig at alle aktørene i bransjene deler sin kunnskap med hverandre. KS Bedrift Havn og våre medlemmer ser fram til å bidra med å utvikle framtidens transportløsninger og næringsutvikling i tilknytning til et mangfold av havner i hele landet.

Skal sjøtransportens konkurranseevne styrkes, er det avgjørende at vi lykkes med å utvikle havnene til mer effektive knutepunkter for godstransport. Regjeringens havnestrategi er et godt utgangspunkt for å lykkes, og KS Bedrift Havn ønsker å være en konstruktiv partner i det videre arbeidet.