Debatt
Lysbakken med prokuratorgrep i barnevernet?
Med rette er en av de viktigste politiske og faglige utfordringer som diskuteres over det ganske land utviklingen innenfor barnevernet.
Antall barnevernssaker vokser i et skremmende tempo. Utviklingen av antall familier med omsorgsansvar som trenger hjelp, og kommunenes ressurser til å møte behovet, spriker. Derfor vil statsråd Lysbakken «rydde opp». Staten selv, ved direktøren i Bufetat region øst, forsøkte seg på et grep for å spare penger. Direktøren ville forby «de ansatte å bruke private plasseringer og pålegge dem å trenere saker for å spare penger». Et slik prokuratorgrep ville ikke statsråden ha noe av. (Prokuratorknep = betegnelse på et smart grep som har preg av lureri, med formål å vise handlekraft, og tilsynelatende oppnå et positivt resultat.)
Statsråden avviser et krav om mer midler med å påpeke at statlig barnevern har hatt 70 % økning i bevilgningene siden 2004. Statsråden påpeker helt korrekt at kommunene har de største belastningene - «I 2011 øker vi bevilgningene først og fremst til kommunene».
Det statsråden viser til, er statsbudsjettets forslag om å øremerke 240 millioner kroner til det kommunale barnevernet. Statsråd Lysbakken følger opp med å si at siden kommunene ikke klarte jobben med å opprette nye stillinger i 2010, så «øremerker vi 240 millioner kroner for å opprette flere stillinger og gjennomføre tiltak som kan styrke barnevernet» (Aftenposten 6- okt. 2010).
Departementets informasjon og retningslinjer («Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011», datert 5. nov.) legger opp til en utrolig byråkratisk og ressurskrevende ordning. Jeg har etter å ha lest departementets retningslinjer følgende spørsmål:
Hvorfor må barnevernet i kommunen bruke personellressurser for å søke fylkesmennene om disse midlene?
Ikke bare spiser dette over 7 millioner av midlene til økt administrasjon hos fylkesmennene, men det påfører et hardt presset barnevern merarbeid!
Hvorfor kunne ikke midlene øremerkes til stillinger direkte i de enkelte kommuner etter en fordelingsnøkkel?
Siden tildeling av midler etter søknad skjer 18. mars 2011, vil eventuelle nye stillinger være besatt, i beste fall, 1. juli. Nye stillinger vil derfor ikke gi helårseffekt i 2011, og det heter i retningslinjene at «de resterende midler (i 2011) fordeles til kommuner som har søkt om midler til andre tiltak».
Videre heter en «plan for bærekraft utover satsingsperioden må følge søknaden»(lysark fra møte mellom dep. og fylkesmennene) og «dersom det gjenstår midler etter første tildelingsrunde, åpnes det for ny søknadsrunde med søknadsfrist 1. september 2011».
Det er vanskelig å forstå at dette kan bety annet enn at vi her snakker om et ettårig tilskudd for styrking av barnevernet, og at kommunene deretter må finne egne midler innenfor en svært trang ramme. Mener statsråden at vi kan opprette flere stillinger på dette grunnlaget? Jeg ber om at statsråden korrigerer denne oppfatningen om at vi står overfor et så eklatant prokuratorgrep. Det er nesten så jeg ikke tror at det kan være slik når jeg ser omtalen av denne satsingen fra statsråden.