Luftige løfter

Men én ting er at partiene gir løfter som de selv kan innfri, dersom valget setter dem i en posisjon hvor de har mulighet til det. Det uheldige er det at de gir løfter på vegne av andre - og unnlater å nevne at hvorvidt de blir innfridd, avhenger politiske beslutninger i kommunene - og av økonomien i den enkelte kommune.

De rødgrønne har i denne valgkampen vært klart ivrigst til å lansere tiltak som bare kommunene kan gjennomføre. Ap lover i sin Eldreplan 2015 sykehjemsplass til dem som trenger det, og 12.000 nye årsverk innen pleie og omsorg. Eldreplanen inneholder endog en verdighetsgaranti, som hvis den ble innfridd, virkelig ville få eldreomsorgen til å skinne. Men å kalle dette en garanti er drøyt, idet en kraftig styrking av kommuneøkonomien bare er én av flere forutsetninger som må på plass om den skal bli virkeliggjort.

Også KrF har en verdighetsgaranti på løftelista. Noe er likt, men mens Ap legger kravene til eldreomsorgen i en forskrift, vil KrF innføre lovfestet rett til «et tilpasset omsorgstilbud».

SV vil fra neste høst gi to timer gratis leksehjelp per uke til alle i SFO-tiden. Gjennom Kulturløftet II lover Ap, SV og Sp kulturskole til alle barn som ønsker det. I forrige uke lovet SV 1.000 nye stillinger til det kommunale barnevernet. Bare kulturskoleløftet er ledsaget av et forslag om øremerking - 40 millioner kroner i neste års statsbudsjett, ifølge regjeringen. Ellers sies lite om hvordan kommunene skal settes i stand til å innfri.

Resultatet av alle disse løftene, som sikkert er både gode og velmente, kan bli at lokalpolitikere foran valget om to år sitter som administratorer av uinnfridde forventninger. Selv i en valgkamp er det uheldig å love på vegne av andre. I verste fall skaper det politikerforakt.

Skrevet av: Kommunal Rapport