Lokalt eierskap gir lokal verdiskapning

Det er i dag mulig for grunneiere å eie kraftverket 100 prosent selv, tilnærmet uten privatøkonomisk risiko. Dette gjør at en slipper å gi bort halvparten av verdiene til en ekstern kommersiell utbygger, og man får dermed maksimal avkastning på fallretten sin.

En annen positiv tilleggseffekt av lokalt eierskap, er at kommunen får vesentlig økte skatteinntekter.

Småkraft er kanskje den mest skånsomme energiformen som finnes. Den er ren og fornybar og helt uten CO2-utslipp.

Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å innføre økonomiske støtteordninger; dette for å stimulere til økte investeringer i denne typen fornybar energi. På tross av dette finnes det enkeltprosjekter som ikke bør utvikles. En god og grundig konsesjonsprosess sikrer at nødvendige miljøhensyn ivaretas.

Mange grunneiere gir bort altfor store eierandeler til kommersielle utbyggere på et tidlig stadium i prosjektet. Dette skjer som regel på grunn av uvitenhet om at det finnes et langt mer lønnsomt, og likevel trygt, alternativ. Kraftverksprosjekter kan i dag finansieres på en sikker måte uten tilførsel av egenkapital. Fallretten representerer i seg selv en egenverdi. Dette, i kombinasjon med avanserte finansielle sikringsmodeller, gjør grunneier i stand til å eie hele kraftverket selv, uten å måtte pantsette gård og grunn.

Kraftverk utviklet med lokalt eierskap gir dessuten lokalsamfunnet betydelige økte skatteinntekter. Ved utvikling i egen regi er den skattemessige merverdien for kommunen typisk over 50 prosent, sammenlignet med utvikling i regi av kommersiell utbygger.

Både i utviklings- og driftsfasen benyttes i stor grad lokal arbeidskraft. Videre vil økte inntekter, og derved større kapitaltilgang, stimulere til generell næringsutvikling i kommunen. Kraftinntekter vil dessuten bidra til at landbrukseiendommer og derved også kulturlandskap kan holdes i hevd.

Tall fra NVE viser at småkraftpotensialet bare i Vestlands-fylkene, Trøndelags-fylkene og Nordland er på om lag 18.500 GWh årlig produksjon. Dette tilsvarer årsforbruket til 925.000 husstander. Det antas at 20 prosent av dette er realiserbart i løpet av de neste årene.

Hvis man legger en gjennomsnittlig spesifikk utbyggingskostnad på 2 kr/kWh til grunn, viser beregninger at det dreier seg om økte lokale skatteinntekter med nåverdi på over 4 milliarder kroner. Dette forutsetter at grunneierne eier kraftverkene selv, slik at mest mulig av skattekronene tilfaller grunneiers bostedskommune.

Kommunenes skatteinntekter fra kraftverk kommer i hovedsak i form av eiendomsskatt og skatt på grunneiers personinntekt (fallrettsleie og utbytte fra kraftselskapet). For anlegg med generator med påstemplet merkeytelse over 5.500 kVA tilkommer også naturressursskatt, som gir 1,1 øre/kWh til kommune og 0,2 øre/kWh til fylkeskommune.