Lokalpolitikerne bestemmer over drikkevannets fremtid

Et multinasjonalt selskap gjorde nylig fremstøt for å få norske kommuner til å konkurranseutsette driften av vann- og avløpstjenester. Alternativer kan være sunt. Norske kommuner bør likevel tenke seg godt om før de konkurranseutsetter VA-tjenestene.

Privateide bedrifter skal gi et overskudd til aksjonærene. I motsetning til kommuner og kommunale VA-bedrifter, skal de altså tjene penger på vann.

Anbudsutsettelse kan i enkelte tilfeller trolig gi noe mer effektiv drift, blant annet grunnet stordriftsfordeler. Men dersom aksjonærenes forventede overskudd nærmer seg effektiviseringspotensialet i størrelse, så blir ikke tjenestene nødvendigvis billigere.

For kommunens innbyggere kan derfor vinninga fort gå opp i spinninga.

En kommune som konkurranseutsetter driften, risikerer å sitte igjen med svekket kompetanse om VA-tjenester - i alle fall på sikt. Dermed vil kommunen være mer sårbar. Slike tjenester krever mye fagkompetanse.

Uten slik kompetanse er man helt avhengig av at markedet for VA-tjenester fungerer godt. Ellers så er man prisgitt den private bedriften - som kanskje er dyktig, men som helt sikkert skal ha avkastning.

De fleste som har hentet bilen sin på verksted har vel ønsket at de kunne litt mer om bil. Da hadde de kunnet forsikre seg om at alt det verkstedet sier stemmer, istedenfor bare å betale.

Slik blir det fort for kommuner også. Men her er det ikke snakk om et privat fremkomstmiddel; vannforsyning er i første rekke et spørsmål om folkehelse.

Mange steder vil det nok la seg gjøre å konkurranseutsette VA-tjenester. Men det er krevende. I land der dette er utbredt, er vannverkene ofte store, og kommunene har lang erfaring med kontraktstyring.

Det er rimeligvis mer enn bare kvalitet og levering som må spesifiseres i slike kontrakter. Man må også sørge for en god koordinering med andre kommunale ansvarsområder - som brannvesen og krisehåndtering.

En lang rekke kommuner har erfart at det er mye som skal klaffe med kontraktstyring. Det blir neppe lettere når man har å gjøre med et næringsmiddel som leveres direkte hjem til folks boliger via egen infrastruktur.

I 2006 leverte 99 prosent av de kommunale vannverkene vann med god hygienisk kvalitet, ifølge Statistisk sentralbyrå. Likevel finnes det store lokale utfordringer. Vi mener at mange av disse kan imøtekommes ved å danne kommunale eller interkommunale VA-bedrifter.

En slik organisering kan blant annet styrke fokuset på tjenesten, gi mer effektiv drift, bidra til å skape solide fagmiljøer og en klar ansvarsdeling.

Dette kommer ikke av seg selv. Det krever tydelige og bevisste eiere. Man bør også være villig til åpent å måle sine tjenester opp mot andre, så man stadig kan forbedre seg. Slik utgjør kommunalt eide bedrifter en tredje vei. Mange steder gir slike bedrifter gode og trygge VA-tjenester for innbyggerne. Og det er vel det det dreier seg om?