Lokale myndigheter fratas verdiskapning

Regjeringen har lagt fram forslag til statsbudsjett for 2018. Her foreslås en rekke tiltak som i sum trekker midler fra fylker og kommuner som er vertskap for fornybar energi, til staten.

Dette har pågått over tid, og forvitrer kompensasjonen som vertskapet får for å tilrettelegge for den nasjonale fornybardugnaden. 

Det foreslås at grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 34,3 til 35,7  prosent. Den har jevnt økt fra 30 prosent i 2013.

Ifølge Finansdepartementet er denne økningen provenynøytral, siden selskapsskatten går ned. Det er det ikke for kraftprodusentene, slik som systemet i grunnrenteskatten er satt opp.

Skatteendringene har kompliserte effekter, men det som er tydelig, er at staten overtar mer og mer av inntektene fra både kraftprodusenter og de lokale vertskap. Staten vil redusere kommunenes eiendomsskatt, som gir økt grunnrenteskatt og overskuddsskatt. Økt grunnrenteskatt reduserer eiendomsskatten ytterligere på lengre sikt. 

Mens staten øker sine skatteinntekter, har naturressursskatten ligget ujustert på 1,3 øre/kWh siden 1997. I samme periode har konsumprisindeksen steget med ca. 40 prosent. Denne skatten tilfaller kommuner og fylkeskommuner. En justering med konsumprisindeks vil være en betydelig kompensasjon for tapte inntekter for vertskapet for fornybar energi de siste årene.

Naturressursskatten går til fradrag i senere års overskudd i bedriften. Dermed gir den ikke noen økt skattebelastning for kraftselskapene, som beholder insentiver til investeringer. Skatten kan dermed økes og kompensere vertskapets inntektsbortfall, samtidig som insentivene til tilrettelegging for fornybar energi består.

En oppjustering av naturressursskatten vil også gi fylkene større handlingsrom i den forventete større rollen de skal ha som samfunnsutviklere i tråd med regionreformen.

Kraftfylka registrerer at kommunenes inntekt fra eiendomsskatt har blitt kraftig svekket over tid, også med dette budsjettforslaget. Dette flytter igjen inntekter fra det lokale vertskapet til staten, siden de statlige skattesatsene blir større med økte inntekter for selskapene.  

Fylker og kommuner er vertskap for det nasjonale fellesgodet fornybar energi. Da er det uheldig at de for hvert år sitter igjen med mindre og mindre andel av verdiskapningen.

I tillegg er det langt høyere nettleie i produksjonsområdene. Totalbildet gir en mindre vilje til å stille naturressurser til disposisjon.