Lokal klimahandling krever ny tilnærming

Frem til i dag er utslipp av klimagasser beregnet med det som man kaller et produsentperspektiv. Dette betyr at man ganske enkelt trer en kuppel over det området man ønsker å se på, for å så estimere hvor mye utslipp som skjer geografisk innen denne kuppelen.

Dagens globaliserte verden gjør at en slik geografisk inndeling er vanskelig å forsvare. Forbruk i en kommune i Norge genererer store mengder klimagasser i land som Kina, samtidig som mange norske kommuner har store industribedrifter som forsyner konsumenter utenfor både kommune- og landegrensene. Det er derfor behov for en alternativ kalkuleringsmetodologi som kan supplere den eksisterende; et konsumentperspektiv.

Et konsumentperspektiv beregner alle klimagasser som privat og offentlig forbruk forårsaker, både innen og utenfor kommunegrensene. En konsekvens av dette er at også utslipp fra en industribedrift ikke blir ansvarliggjort der den geografisk er plassert, men der forbrukerne av produktet bor. Et slikt konsumentperspektiv kalles ofte et fotavtrykk, i dette tilfellet et karbonfotavtrykk (carbon footprint).

Et fiktiv eksempel kan illustrere forskjellen mellom de to perspektivene. La oss si at oljeraffineriet Statoil Mongstad i Lindås kommune øker sin produksjon med 50 prosent ved hjelp av ny teknologi. Samtidig økes klimagassutslippene med 10 prosent. Dette er nå det blant de mest klimagassvennlige oljeraffineriene i verden. Er dette en positiv eller negativ utvikling?

Svaret avhenger selvsagt av valg av perspektiv. Et produsentperspektiv vil fortelle at utslippene er økt med 10 prosent innen den geografiske kommunegrensen. Et konsumentperspektiv vil imidlertid vise at dette er en positiv utvikling, så lenge konsumet er det samme. Ny teknologi har nemlig ført til mindre utslipp per produsert enhet. Dette viser viktigheten i valg av perspektiv ut fra hva som kan påvirkes. Et produsentperspektiv er kun gunstig hvis lokale politikere og beslutningstakere har mulighet til å forandre produksjonsteknologien.

Kommuner har imidlertid lite innflytelse på hvordan industrien produserer sine varer og tjenester. Derfor er det helt naturlig å supplere dette med en konsumentperspektivanalyse, da det nettopp er offentlige og private forbruksmønstre kommunene har størst mulighet til å påvirke.

Kommunal virksomhet er identifisert som en av de aktivitetene der behovet for et forbrukerperspektiv er sterkest. Dette skyldes at kommunal virksomhet, som skole og helse, sjelden er forbundet med høye direkte utslipp. Men, for å produsere slike tjenester trengs det innkjøp som typisk genererer utslipp andre steder.

En studie av Trondheim kommunes virksomhet viser at kun 6 prosent av totale livsløpsutslipp fra kommunal virksomhet er direkte klimagassutslipp knyttet til forbrenning av drivstoff og fyringsolje. Resten er knyttet til produksjon av varer og tjenester som kommunen kjøper inn.

Dette er en situasjon som går igjen i mange norske kommuner. Likevel synes de å fokusere tiltak på egen virksomhet mot disse 6 prosent direkte utslipp, som å prøve å få deler av den kommunale kjøretøyparken over på biodrivstoff, et tiltak som nyere forskning viser har svært liten effekt.

Hvis kommunene virkelig ønsker å gjøre et bidrag til reduksjon av klimagasser globalt, må de undersøke indirekte utslipp gjennom å ta i bruk forbrukerperspektivet i en karbonfotavtrykkanalyse. Typiske ting som bidrar til karbonfotavtrykket til kommunens egen virksomhet kan være produksjon av mat, kjemikalier eller konstruksjonsmateriell. En slik analyse vil også vise hvilke innkjøp som forårsaker utslipp i de ulike sektorene.

Hva forårsaker utslipp fra produksjon av kjemikalier? For Trondheim kommune er dette identifisert ved blant annet Trondheim Bydrifts innkjøp av veisalt, samt innkjøp av medisiner til enheten for helse og omsorg. Videre ser man foreksempel at innkjøp av mat forårsaker utslipp innen jordbruk og fiskeri. En slik analyse vil altså gjøre det mulig for kommuner å sette i gang svært spesifikke tiltak gjennom blant annet innkjøpspolitikken, i stedet for å bruke generelle, intetsigende utsagn plagiert fra nasjonale målsettinger om klimagassreduksjoner.

Skrevet av: Hogne Nersund Larsen