Lokal infrastruktur bør ha lokale eiere!

En uventet gjest, men det er ikke så uventet at ønsker om kjøp av mindre, lokale selskaper dukker opp igjen. Det er noen år siden sist. Og få av kommunene som solgte den gangen, vil i dag stå fram med sine erfaringer fra siste oppkjøpsbølge. Egne dårlige forretninger glemmes fort.

Statkraft skal derfor ha takk for sitt bidrag til en bevisstgjøring av eierne. Det er nødvendigvis ikke galt med salg eller omstrukturering, men det er viktig å være bevisst hva slags omstrukturering man bidrar til.

Stordriftsfordeler som gir lavere nettleie, er gjerne lokkemiddelet fra kjøperne som tilsynelatende vil gi en gavepakke til kundene hos små nettselskaper. Men det er ikke sikkert dette er hele pakken. Hva med den lokale innflytelsen over det som kanskje er den viktigste infrastrukturen i et lokalsamfunn - det lokale elnettet? Selv med mange myndighetskrav og føringer er det stor frihet for det enkelte nettselskap til selv å velge hvordan nettet skal bygges, når det skal fornyes og krav til beredskap og kundeservice.

Oppkjøpere og «nøytrale» konsulenter har både tidligere og i ferske tilfeller meddelt eierne at tidspunktet for salg er nå umiddelbart, verdiene vil ikke bli høyere, utsiktene for verdistigning er tvilsomme. Det er grunn til å minne om hvilken treffsikkerhet anerkjent økonomisk ekspertise har hatt i sine spådommer og garantier om framtidige verdier, når disse er blitt evaluert i ettertid.

Det samfunnsøkonomiske aspektet kommer ikke klart nok fram ved slike vurderinger av nettoverdien av energiselskapet. Hva med sysselsettingseffekten? Det er nærliggende å tro at deler av virksomheten må sentraliseres for å hente ut stordriftsfordelene. Erfaringer fra tidligere har vist at dette gjelder innenfor områder som kundeservice, så vel som montørberedskap og merkantile funksjoner. Hva blir igjen av lokale «støttetjenester» ved en fusjon med et større selskap?

Et lokalt eierskap vises ofte ved at energiselskapet er et lokomotiv i samfunnsbyggingen. Selskapet deltar i funksjoner som ikke så lett blir lagt merke til, men som bare er der. Eieren og innbyggerne tar det ofte som en selvfølge at energiselskapet skal være med på å finansiere energiplaner, henge opp julegata for handelsstanden og tilrettelegger for 17. mai-arrangementer eller lokale festivaler.

Hva med disse «gratistjenestene», når beslutningene flyttes langt vekk fra der disse tjenestene skal brukes? De blir borte. De berørte, kommunen og andre, får fakturert alle slike tjenester - de koster plutselig noe. Kanskje slike tjenester er en del av årsaken til at avkastningen i det lokale selskapet ikke kan sammenlignes med de mest lønnsomme bedriftene i næringslivet?

E-verket har tradisjonelt vært et betydelig teknisk og økonomisk kompetansesenter i lokalmiljøet. Dette har i mange tilfeller vært startstedet for nye ideer til lokal verdiskaping, enten i regi av energiselskapet eller i andre lokale selskap. I våre dager er det nærliggende å peke på utbyggingen av en ny type infrastruktur: bredbånd. Hvordan ville status for tilgang til digitale medier vært i Utkant-Norge uten bidragene fra lokale energiselskap og deres eiere?

Beredskap har vært sterkt i fokus i det siste. Kravene fra myndighetene (DSB og NVE) er økende i vårt moderne samfunn. De mindre energiselskapene kan ikke ha de samlede ressurser og kompetanse som de større, men lokal tilstedeværelse og lokalkunnskap kan i stor grad oppveie dette ved større engasjement og samarbeidsevne med andre etater.

Beredskap betyr også nærhet - spesielt når kritiske feilsituasjoner oppstår og går ut over svake grupper i samfunnet. Nærhetsaspektet blir som regel glemt i rene verdivurderinger.

For noen år siden ble ideen om samdrift av virksomheter lokalt lansert. KS Bedrift sto bak en utredning om dette for kommunale virksomheter i 2004. I første omgang kunne detvirke som om særegne bransjelover og formelle regelverk var umulige hindre for en samdrift av for eksempel elforsyning, vannforsyning og renovasjon. Kanskje er det på tide å utfordre lokale selskap til å finne måter å løse disse utfordringene på?

Det er jo et paradoks at både nettselskapet, vannverket og teknisk etat skal ha hvert sitt kartverk og hver sin kompetanse for å vedlikeholde dette. Alle er i samme terrenget! Og hva med kundeservice og beredskap? Det finnes utvilsomt samordningsområder. Og det finnes tilsvarende muligheter for samarbeid med naboen.

Energiselskaper og eiere av disse må gjøre seg egne vurderinger om kjøp/salg og restrukturering, men det er god grunn til først å undersøke lokale virkninger og lokale muligheter. Og ikke minst å definere for seg selv, eventuelt sammen med naboene, hva som er aktuelt lokalområde.

Skrevet av: Olav Forberg