Annonse
Debatt
LO-populisme
Politikernes godtgjørelser er igjen blitt et hett tema, etter at Stortingets lønnskommisjon foreslo å øke stortingsrepresentantenes lønn med 7 prosent i år.
Det er over 2 prosentpoeng mer enn de kommuneansatte fikk i vårens oppgjør. Enkelte kommuner har valgt å la ordførerens godtgjørelse følge stortingsrepresentantene. Dermed får forslaget fra lønnskommisjonen også lokalpolitiske ringvirkninger.
Både LO-leder Roar Flåthen og Fagforbundets Jan Davidsen var raskt ute og «raste» mot lønnshoppet. De to LO-toppene mener en slik økning i godtgjørelsen bryter med en ansvarlig lønnspolitikk, og varsler at dette vi få konsekvenser for tariffoppgjøret til våren.
Det er selvsagt helt legitimt at arbeidstakerorganisasjonene forsøker å utnytte alle forhold som kan sikre deres medlemmer noen ekstra kroner i lønnsoppgjøret. Det er jobben deres. Det betyr likevel ikke at utspillet er klokt. Tvert imot grenser det til populisme, når både LO og sentrale SV-representanter forsøker å utnytte folks politikerforakt til å score billige politiske poenger.
Norsk økonomi er avhengig av at vi klarer å holde lønns- og prisveksten under kontroll. Da er det viktig at også politikerne viser moderasjon og ikke bidrar til å skru opp forventningene til lønnsoppgjøret.
Ifølge lederen av lønnskommisjonen, tidligere riksmeklingsmann Reidar Webster, har imidlertid politikerne sakket akterut i lønnsutviklingen. Med lønnskommisjonens forslag vil en stortingsrepresentant tjene 654.000 kroner i året. SVs Inga Marte Thorkildsen mener hun ikke fortjener så høy lønn. Det er mulig, men generelt har vi problemer med å hisse oss opp over et slikt nivå på godtgjørelsen for landets øverste folkevalgte. Tvert imot er vi tilhengere av at folkets representanter har en lønn som står i forhold til ansvar og arbeidspress.
Mange kommuner sliter med å få folk til å påta seg verv i lokalpolitikken. Også Stortinget sliter med skjev rekruttering, der folk med erfaring fra næringslivet praktisk talt er fraværende. Utfordringen løses ikke primært gjennom høyere godtgjørelse, men hvis vi ønsker politikere med bredere erfaring enn noen uker på universitet, kan det hende vi må være villige til å betale for det.
ers
