Annonse
Debatt
Liv og lære, Åslaug Haga hørt om det?
Som kommunal- og regionalminister var Åslaug Haga svært opptatt av etikk og omdømme i kommunesektoren, og at innbyggere og velgere må kunne stole 100 prosent på at det ikke forekommer kameraderi og triksing i det offentlige.
Det var både viktig og riktig - og dessverre nødvendig, etter en del avsløringer som vi gjerne kunne ha sluppet.
Jeg var både som ordfører og KS-leder i Oppland til stede på flere møter der statsråden prediket sitt budskap og blant annet sa: «Vi må ikke tillate noen form for ukultur. Folk må kunne stole på kommunen sin!»
Hun tok også initiativ til Forum for etikk i kommunesektoren, der formålet blant annet var å skape gode holdninger og respekt for spillereglene. Nok en gang - prisverdig og nødvendig.
Av og til syntes jeg imidlertid det ble i meste laget, det var nesten så statsråden gjorde seg morsom over kommunenes manglende etiske standard. Nå måtte det bli slutt på kameraderiet!
Så skiftet Åslaug Haga departement. Ikke lenge etter måtte hennes partifelle Eli Arnstad gå på dagen fra jobben som direktør i Enova, fantgå, som det ble kalt før i tida.
Til tross for et halv års etterlønn, ca. en halv million kroner, går hun til partifellen i Olje- og energidepartementet, og vips er det etablert en lukrativ konsulentavtale for Arnstad, utenom alle regler for offentlig anbud og skikk og bruk. For å sitere «Hallo i uken»: Tilfeldig? Neppe!
Når dette blir avslørt av ei våken presse, legger Haga seg flat og beklager. Det er visst slik de gjør det i de kretser. Vel og bra, det skulle bare mangle.
Verre er det at hun prøver å få hele Norge til å tro på at dette hadde skjedd «i departementet et sted», uten hennes kjennskap. Da blir jeg provosert, for så naiv er verken jeg eller andre.
Opposisjonen vil ha gransking, naturlig nok. Men forholdet får neppe parlamentariske konsekvenser for statsråden. Vennegjengen i regjeringen hjelper nok hverandre i så måte.
På mine kanter av landet har vi derimot et godt uttrykk som heter skamvett. Det betyr at en har såpass skam i livet at en selv tar konsekvensene av egne feiltrinn, uten at en nødvendigvis blir tvinga.
Men det er vel for mye å vente her, uttrykket er vel heller ikke særlig kjent i de kretser hvor statsråder vanker.
