Lang kortsiktighet?

Stiftelsestilsynet undersøker hvorvidt et lån på 323 millioner til bygging av teater- og konserthuset Kilden innebærer at stiftelsens grunnkapital er angrepet. Imens er alle utbetalinger stoppet.

Samtidig har bystyremedlemmer som er misfornøyde med Cultivas resultater luftet muligheten for å legge ned stiftelsen. Da bystyret valgte å organisere Cultiva som en stiftelse, frasa de seg ikke bare muligheten til å styre hvordan 1,44 milliarder skulle brukes, men også muligheten til å legge ned stiftelsen. Dermed har også velgerne fått innskrenket muligheten til å utøve kontroll av forvalterne.

Stiftelsen Cultiva ble opprettet i 2003, da Kristiansand kommune solgte ut deler av sin aksjepost i det regionale energiselskapet Agder Energi. Deler av inntektene fra salget, 1,44 milliarder kroner, ble av bystyret vedtatt plassert i en stiftelse med formål om å skape arbeidsplasser og gode levekår gjennom investeringer i kultur og kompetanse. Siden 2003 har stiftelsen bidratt med over 150 millioner kroner til formålet.

I januar gikk KrF ut i Fædrelandsvennen og drøftet muligheten for å legge ned Cultiva. Da ville Cultiva-motstanderne fått flertall i bystyret. Et slikt flertall ville ikke ha betydd noe annet for Cultivas eksistens enn muligens en uheldig symboleffekt. På dette punktet er stiftelsesloven klar, oppretteren, altså Kristiansand bystyre, har ikke myndighet til å omdanne stiftelsen.

Valget av stiftelsesformen som organisatorisk prinsipp har både praktiske og prinsipielle følger for Kristiansands politikere. Rent praktisk er den politiske kontrollen ovenfor Cultiva redusert til at bystyret velger sju av elleve representanter til Cultivas rådsforsamling. Rådet velger deretter et styre bestående av fem personer, minst én må komme fra kulturstyret. Det er styret som forvalter tildelingen av midler til søkerne, noe som betyr at bystyrets påvirkningsmuligheter på Cultivas valg er små.

Dette har positive sider også. For det første fordi kulturlivet i Kristiansand på denne måten har blitt tilført store beløp, bare i 2009 delte Cultiva ut omtrent 30 millioner kroner. For det andre kan Cultiva bevilge penger til prosjekter som bystyret ikke ønsker å støtte. Bevilgningen på 6 millioner kroner til fotballklubben Start er et eksempel på dette. For det tredje burde dette gi Cultiva en mulighet til å foreta upopulære beslutninger, uten å måtte tenke på politisk forankring.

Men, Cultivas uavhengige rolle betyr at bystyrets kontroll over Cultivas fremtidige eksistens er nærmest fraværende. For politikere som i etterpåklokskapens lys har endret syn på Cultivas formål, kan det virke som om dette har kommet som en kjedelig overraskelse.

Oppløsning av en stiftelse er en teknisk krevende øvelse. Cultivas egne vedtekter slår fast at: «Stiftelsen skal oppløses når lovens krav til oppløsning foreligger, eller etter innstilling fra mer enn to tredeler av rådsforsamlingens representanter. Fem av de sju representantene som er valgt av bystyret, skal ha stemt for oppløsning.» Men, uavhengig av vedtektene er det Stiftelsestilsynet som bestemmer om vedtak om oppløsning skal godkjennes, og som i neste ledd nedsetter et avviklingsstyre for stiftelsen.

Stiftelsesloven åpner for omdanning av stiftelser dersom vedtektene på ett eller annet vis skulle vise seg og ikke være etterlevbare, åpenbart unyttige, i strid med hensikten med dannelsen av stiftelsen eller åpenbart uheldig eller ufornuftig. Dette innebærer at pengene istiftelsen Cultiva er låst fast til kultur og kompetansebygging.

På det prinsipielle plan melder det seg spørsmål om ansvarsforhold og demokratisk kontroll. Gjennom å flytte forvaltningen av byens såkalte arvesølv til en stiftelse, garanterte kommunen at inntektene fra aksjesalget ikke gikk inn i «det svarte driftshullet», men til kultur. Men hvem skal Kristiansands innbyggere stille til ansvar for potensielle uheldige bevilgninger?

I dag er to av styremedlemmene fra bystyret, ett mer enn hva vedtektene krever. Men styremedlemmene velges ikke av bystyret, men av rådsforsamlingen. Den demokratiske ansvarskjeden er med andre ord både lang og komplisert. I tillegg er de politiske representantene ofte inhabile i saker der Kristiansand kommune er representert eller har interesser. I fjorårets desembertildelinger var de politiske representantene inhabile i de største sakene, bevilgningen av 4 millioner kroner til curlinghall og 6 millioner til Start. Konsekvensen er at velgerne ikke kan «straffe» noen for dårlig forvaltning av energipengene.

Sju år etter at Cultiva bevilget sine første kroner, sitter fremdeles mange av politikerne som stemte for opprettelsen av Cultiva i bystyret. Hva skjer når disse byttes ut? KrFs uttrykk for misnøye er muligens bare starten. Det vi vet, er at nye representanter ikke uten videre kan omgjøre vedtaket.

Politikere tenker ofte på hva som er populært på kort sikt når de bevilger penger. Styret i Cultiva slipper i prinsippet å være redd for å bli upopulære på samme måten som politikerne i bystyret. Cultiva kan skape en stabil og langsiktig tilstrømning av penger til kulturlivet. Uavhengighet fra bystyret er likevel ingen garanti for god forvaltning. Spørsmålet er om bystyret har skapt seg et langsiktig problem gjennom å fraskrive seg muligheten til å overprøve Cultivas uavhengighet?

Skrevet av: Aase Marte J. Horrigmo er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Agder