Debatt
Landsmøtenes konsekvenser
Det samlede resultatet av regjeringspartienes landsmøter kan få stor betydning for Kommune-Norge.
Alle regjeringspartiene er ferdig med sine landsmøter i forkant av lokalvalget 12. september. De politiske vedtakene her kunne ikke være i strid med programmene som ble vedtatt for to år siden – eller med regjeringserklæringen. Det politiske spillerommet er derfor ikke stort.
Men politikk er aldri skrevet i stein, og to år er lang tid. Landsmøtene gir både ledelsen og grasrota muligheter til å utvikle gjeldende politikk, ta stilling i nye saker (postdirektivet), påvirke dragkamper innad i regjeringen (mer til fylkesveier) og gi signaler om politiske kursendringer inn i neste periode.
Flere av vedtakene på landsmøtene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan få konsekvenser for Kommune-Norge.
* Økt satsing på kollektivtransport i byene vedtok alle tre partier, men Ap-landsmøtet var mest konkret. Sju storbyfylker vant kampvoteringen om å løfte kollektivtransporten inn i Nasjonal transportplan (NTP). Sp og SV vil neppe motsette seg det når NTP skal revideres våren 2013. Sannsynligheten for et kollektivløft styrkes av at Venstre og Høyre også går inn for det. KS kan allerede notere en stor lobbyseier for sin ferske utredning “Kollektivtransport eller kø og kaos”, som ble sitert hyppig på landsmøtene.
* Gradvis innføring av heldagsskole. Sp vil heller ha “flere lærere enn flere timer”, men både SV og Ap vedtok egne uttalelser om heldagsskolen. SVs inneholdt lite nytt i forhold til programmet. Ap-landsmøtet tok derimot et klarere og mer offensivt standpunkt for heldagsskolen enn tidligere. I “Visjonsdokument: Den nye skoledagen” fastslår Ap at de “i årene framover gradvis vil bidra til å bygge en mer helhetlig skoledag rundt elevene”. Ap utvider målet fra 28 til 30 timers skoleuke, som SV. De to partiene er samstemt om å innføre en variert skoledag med undervisning, SFO, leksehjelp, andre aktiviteter – og sunne skolemåltider. Med SV-lederen i Kunnskapsdepartementet vil det sannsynligvis bli tatt nye skritt i denne retningen i løpet av denne perioden.
* Mer omsorg drevet av frivillige organisasjoner. Adecco-skandalen har diskreditert kommersielt drevet eldreomsorg, og samtidig åpnet mer for frivillige organisasjoner. Både Aps og Sps landsmøter anbefalte kommuner som ikke ønsker å drive tjenesten selv å forbeholde kontraktene ideelle organisasjoner. Et lignende forslag på SVs landsmøte fikk ikke flertall.
* Sterkere politisk styring av sykehusene. SV og Sp var motstandere av sykehusreformen for ti år siden. Jens Stoltenberg fastslo i sin landsmøtetale at den har vært “svært vellykket”. Ap går likevel med på å evaluere, og endre, de regionale helseforetakene. Den lokale forankringen og den politiske styringen skal styrkes. Men noen vei tilbake til å ha “20 forskjellige sykehuseiere i Norge” finnes ikke, ifølge Stoltenberg.
* Belønning for kommunesammenslåinger. Både ledelsen og flere fylkeslag i Ap tripper etter å endre kommunestrukturen, og vil nå ta kampen med Sp. Den nye kommunalpolitiske plattformen går lenger enn programmet og vil ha “en kraftfull økonomisk stimuleringsordning” for å belønne kommuner som ønsker å slå seg sammen. Dette vil Ap kjempe for i regjeringen de kommende to årene. På landsmøtet i 2013 skal debatten om en kommunereform tas. Den kan ende med en kommisjon som skal “tegnenorgeskartet på nytt”, som nestleder Helga Pedersen varslet i fjor høst. I så fall vil Ap gjøre en kommunereform til et sentralt tema i eventuelt nye regjeringsforhandlinger etter neste valg.