Kvitring rundt leirbålet

Få lokalpolitikere bruker Twitter. Noen flere er på Facebook. Men bruk av disse sosiale mediene er i ferd med å endre måten folk holder kontakten på, så det er verdt å bruke litt tid på å skjønne hva som foregår. Mange av samtalene på sosiale medier er like lette som sukkerspinn. Men det snakkes også om viktige ting. For politikere kan det være en nyttig lyttepost.

Barack Obama brukte nettets muligheter i valgkampen sin, og en av hans medarbeidere, Jodi Williams, deltok i forrige uke på et seminar i Oslo. Den viktigste erfaringen var at nye medier er en god måte å mobilisere folk på, mente hun. Du når mange flere enn om du deler ut brosjyrer på kjøpesenteret. Du kan minne dem på folkemøter, og ikke minst, du kan minne dem om å gå og stemme.

Skal man også informere folket om ikke-politisk aktivitet? Ja, mente Williams. Det menneskeliggjør politikerne. Små videoer som viste “behind the scenes” på kampanjearrangementene eller Obama i en mer avslappet setting ble sett av mange. Tilbakemeldinger og spørsmål fra folk ble besvart. Den amerikanske erfaringen blir studert nøye her i landet.

Norske politikere som vil på Stortinget bruker nå i økende grad sosiale medier. Det som virkelig har tatt av det siste året er Twitter (Kvitre). Dette er en form for miniblogging som nå har 25.000 norske brukere. Kun 140 tegn er tillatt, og du følger utvalgte kvitrere. Mange sender meldinger under møter og seminarer slik at folk utenfor sfæren kan følge med. Møtet kan også rigges til slik at alle twittermeldingene kommer opp på en skjerm. Da kan også de utenfor møtet delta med tilbakemeldinger.

Tenk hvordan kommunestyrene kan bli når dette tar av.

En av de mer profilerte twitrerne er Hadia Tajik som står som nummer seks på Oslo Aps liste. Små videoer, Facebook og Twitter har gjort Tajik synlig. Hun sier selv at dette har gitt henne innpass i alle de store redaksjonene og sentrale mediene. For selv om Tajik legger ut twittermeldinger hvor hun sier hun har vært lat i helga selv om hun burde forberedt noen taler, kan hun i neste øyeblikk slippe en liten nyhet som journalistene plukker opp. Eller hun lenker til en video eller kronikk. På tross av meldinger på 140 tegn, gir det over tid innblikk i en persons gjøremål, meninger og interesser. Lenker til kommentarartikler eller filminnslag gir dybde.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) er også en twitrer. Han har fått mye pepper for følgende melding: “Nøgd m meg sjøl, grilla eit lammelår perfekt saftig og rosa”.

Hadde han bare sendt denne typen meldinger, hadde ikke hundrevis av lærere fulgt med på kvitringa hans. Men det gjør de, for her kan de få svar fra ministeren og gi ham innspill. Solhjell har også brukt Twitter til å teste utspill, og han sender ut korte meldinger med lenke til folk og saker han vil gi mer oppmerksomhet.

Sosiale medier er en god måte for travle folk å nå andre travle folk. De som ikke har tid til å sitte rundt leirbålet for å småprate og ta den gode samtalen klarer alltids å kvitre av gårde 140 tegn i lunsjpausen. Og på bussen hjem kan de lese debatten på mobilen.