Kvalitet i barnehagene koster

I flere utredninger fra Kunnskapsdepartementet de siste to årene er ambisjonen at det skal iverksettes tiltak som vil øke kvaliteten i barnehagesektoren. Kvalitetsbegrepet er knyttet til de ansattes kunnskap og kompetanse, samt andelen ansatte med den ønskede kunnskap og kompetanse. Disse ambisjonene er ikke kontroversielle verken i politiske eller barnehagefaglige miljøer. Men vil gi økte kostnader for drift av barnehager.

Fra 2011 har vi fått en ny finansieringsordning for private barnehager. Statstilskuddet er gjort om til rammeoverføring til kommunene, som i fremtiden skal fordele tilskudd til barnehager og sørge for en økonomisk likeverdig behandling. Poenget med en økonomisk likeverdig behandling, er at alle barn skal kunne få et like godt barnehagetilbud uavhengig hvilken barnehage de går i. De ansatte skal ha tilnærmet like lønns- og arbeidsbetingelser.

Til tross for en tydelig, felles ønsket retning, har flertallet av kommunene redusert tilskuddssatsene for 2011 i forhold til 2010. Hvordan kan barnehagemyndigheter, lokale og sentrale politikere vedta det motsatte av det de ønsker? Det er for stor avstand mellom ord og handlinger.

Ved budsjettfremleggelse for Oslo 2011 sier finansbyråden Kristin Vinje at byrådet vil ha fokus på å øke kvaliteten i Oslo-barnehagen. Videre sier hun: «Fra neste år får kommunen penger til barnehager gjennom rammetilskudd fra staten og ikke som øremerkede overføringer. Det er en riktig endring sett fra vår side. Det er imidlertid grunn til å minne om at hele barnehagereformen skulle være fullfinansiert fra statens side. Det har regjeringen ikke gjort, og det beløpet som fra neste år kommer som rammetilskudd burde derfor vært 1,5 mrd. kroner høyere for kommunesektoren».

I en nyhetsmelding 8. mars 2011 sier Kunnskapsminister Kristin Halvorsen at hun vil be fylkesmennene gå i tett dialog med kommuner som foretar store kutt i tilskuddene til private barnehager. Videre skriver Halvorsen «Om lag 28 øremerkede barnehagemilliarder er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene i 2011. Dette er den største innlemmingen av øremerkede tilskudd noensinne. Hvis kommunene ikke ivaretar finansieringsansvaret for barnehagene godt nok, må vi vurdere om det er behov for sterkere statlig styring».

Begges uttalelser bærer preg av ambisjon og avmakt. Som leder for en stor barnehage- stiftelse med 56 Kanvas-barnehager på landsbasis hvorav 30 av dem i Oslo, sitter jeg igjen med et inntrykk av at både byrådet i Oslo og Kunnskapsdepartementet ønsker å videreutvikle kvaliteten i barnehagene. Men de uttaler seg som om det er utenforliggende faktorer som gjør at de ikke vil nå sine mål.

Barnehager med høy kvalitet gir barna et viktig utgangspunkt for deres fremtid. Blant annet viser langtidsstudiet til Havnes og Mogstad (2009) at investering i økt barnehagetilbud gir flere elever som fullfører videregående skole, flere som tar høyere utdanning og færre med behov for å motta stønader i voksen alder. I tillegg til dette gir investering i barnehagesektoren selvfølgelig mulighet for en høyere yrkesdeltakelse for både kvinner og menn. For kommune og stat betyr det økt inntekt og vekst i bruttonasjonalprodukt.

Kanvas har i samarbeid med Norstat nylig gjennomført en undersøkelse, som viser at de fleste mener at «jobben er gjort» ved full barnehagedekning. Svarene fra førskolelærerne i den samme undersøkelsen viser at de vektlegger kvaliteten og innholdet i barnehagen. 9 av 10 spurte førskolelæreremener at flere med høyere utdanning burde jobbe i vår sektor.

I Kanvas deler vi holdningen blant landets førskolelærere; nå må fokuset rettes inn mot å fylle alle hus med god kvalitet til det beste for barna. Vi forventer at beslutningstakere som legger rammene for vår sektor setter handlinger og midler bak sine ord.

Skrevet av: Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas