Kunnskapsløst budsjett

Problemet med Soria Moria2-erklæringen var ikke det som sto der, men det som ikke sto der. Noe av det samme må være konklusjonen etter at regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for 2010 i forrige uke. Det var rekordstort. Handlingsregelen ble «brutt» så det sang, og det florerte av bekker små til gode formål. Men det manglet de store vyene og den [1]framtidsrettede satsingen.

Pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet var prydet med overskriften «Styrkjer kunnskapsnasjonen Noreg» og fortsetter: «Fleire skuletimar på barnetrinnet og gratis leksehjelp til dei yngste…..» Det er i beste fall en meget pen omskrivning, for budsjettforslaget er så lite ambisiøst når det gjelder grunnforskning og høyere utdanning at det må kunne kalles kunnskapsløst, ikke kunnskapsløft.

For å begynne med de aller yngste: flere skoletimer er i realiteten én skoletime fra første til sjuende klasse, altså mindre enn ti minutter mer opplæring per uke per år. Det er ikke et løft. Knapt nok en rykning. Den bebudede leksehjelpen er «dagens dobbel», presentert både som styrking av kunnskapsnasjonen og bekjempelse av fattigdom.

Men det alvorligste for kunnskapsnasjonen Norge er den ufullstendige satsingen på forskning og høyere utdanning.

Når samtlige universiteter og flere høyskoler sender ut bekymringsmeldinger før finansministeren var halvveis i presentasjonen, er det på tide for Tora Aasland å bekymre seg for om hun egentlig har gjort jobben sin. For mens justisminister Storberget ble omfavnet av politiforbund-Arne i Stortingets vandrehall, ble Aasland hudflettet av bekymrede universitetsrektorer.

«Ingen prioritering av forskning og høyere utdanning», mener Universitets-og høyskolerådet. Også Universitetet i Stavanger klager på tildelingene, men påpeker at byens arkeologiske museum er vinneren. Meldingen fra Universitetet i Oslo lyder: «vanskeligere å komme inn og dårligere kvalitet på høyere utdanning i Norge», mens rektor Grønmo ved Universitetet i Bergen advarer mot svekket kvalitet i forskning og utdanning. De nøkterne siviløkonomene ved NHH nøyer seg med «fortsatt stramt for NHH».

Helsvart er det jo heller ikke. Lærerutdanningen skal styrkes. Det skal bli betydelig flere politistudenter, og klimaforskning skal prioriteres. Alt vel og bra, men det er grunnforskningen som trenger et løft, og det er til grunnforskning det er vanskeligst å få sponsorfinansiering (eller uegennyttige bidrag fra bedrifter og næringslivsfolk, som det pleier å hete i festtalene).

Både i Soria Moria 2 og Utdanningsmeldingen har regjeringen skapt forventninger om økt satsing på høyere utdanning, og budsjettet legger da også opp til at flere studenter skal tas opp ved landets universiteter og høyskoler. Men det er langt fra mange nok, de store kullene tatt i betraktning. Dessuten kan man jo spørre seg om økningen i antall studenter (og overføringene til folketrygdens uføreutbetalinger for den del) er regjeringens måte å kamuflere en enda høyere arbeidsledighet enn den som vises i tallene fra Nav….

Regjeringen har selv stipulert at det vil komme 80.000 nye studenter i årene som kommer. Og dersom det virkelig var ønsket om å løfte kunnskapsnasjonen Norge som var formålet, så burde utdanningsinstitusjonenes driftsbudsjetter og antall undervisningsstillinger økes ditto. Skal vi leve av kunnskap i framtiden og kunne smykke oss med kunnskapsnasjonsbanneret, er detmer enn problematisk at budsjettet i realiteten innebærer en reduksjon i bevilgningene til undervisning og forskning.

Ifølge Universitets– og høyskolerådet må det opprettes 520 nye forskerstillinger hvert år fram til 2016 dersom regjeringen skal leve opp til Soria Moria-erklæringens ambisjoner. I fjorårets budsjett var tallet på nye stipendiatstillinger null… Årets legger opp til 350.

Det er ikke bare utdanningsinstitusjonene som kommer dårlig ut av forrige ukes budsjettforslag. Også studentene har grunn til å være skuffet. Moderat satsing på nye studentboliger og ikke tegn til å innfri kravet om 11 måneders studiefinansiering. Begge deler betenkelig. For det er ikke nok å komme inn på universitet og høyskoler. Det må være mulig å konsentrere seg om studiene også, ikke bekymre seg for finansiering. Dårlig studiefinansiering fører til klasseskille blant studentene. Det kan umulig være den rødgrønne regjeringens intensjoner.

God utdanningspolitikk er ikke bare nødvendig for å bygge kunnskapstunge arbeidsplasser som kan konkurrere internasjonalt. Det er også god distriktspolitikk. Regioner og utkantkommuner sliter med å tiltrekke seg høyt utdannede til jobber i offentlig sektor. Selv i finanskrisetider har dette vært en utfordring. Flere med høyere utdanning vil nødvendigvis bety større spredning av kompetanse til Distrikts-Norge. Kanskje noe å tenke på for de to små i regjeringstroikaen.