Debatt
KS må gå foran
Den nye offentlighetsloven som trådte i kraft ved årsskiftet, skjerper kravene til offentlighet ved ansettelse av ledere i det offentlige. Nå som før, kreves det spesielle grunner og en skikkelig vurdering for å hemmeligholde søkernavn.
Men nytt er det at det i stillingsannonsene skal opplyses om at navn kan bli offentliggjort, selv om søkeren har bedt om unntak. Dette har ingen av de åtte kommunene som hittil i år har annonsert etter ny rådmann i vår avis, fått med seg. Ikke engang Steinkjer, som flagger mottoet «Åpen, lys og glad» og profilerer seg som åpen kommune.
Rådmann er åpenbart en stilling det knytter seg særlig offentlig interesse til. Det samme gjelder også andre kommunale lederstillinger. Mange er interessert i hvem som blir skolesjef eller kultursjef, for eksempel. Bakgrunnen for lovens krav om åpenhet er klar: Å hindre at andre hensyn enn kvalifikasjoner avgjør ansettelser, og at dette skal kunne etterprøves av borgerne.
Likevel er det fortsatt mange kommuner, gjerne hjulpet av hodejegerfirmaer, som praktiserer svært lukkede ansettelsesprosesser. Unntak fra å stå på offentlig søkerliste gis uten vurdering, lovens krav til søkerlister oppfylles ikke - eller søknadsfristen utsettes så mange ganger at ansettelsen praktisk talt er gjort før en søkerliste er klar.
Slik skal det ikke være, og å tviholde på en slik praksis er å gå baklengs inn i framtida. Forventninger og krav om åpenhet i det offentlige vil ikke avta, men øke. Den nye offentlighetsloven er et uttrykk for det.
Derfor ville det vært et betydningsfullt signal om KS, når de nå skal ansette ny administrerende direktør, hadde valgt å følge offentlighetslovens prinsipper, selv om KS ikke er omfattet av loven. Det ville vært et håndslag til de kommunene som har gått foran på dette feltet - og et spark bak til dem som skjuler seg bak kreative lovtolkninger.