KS kan ikke lenger være fornøyd med regelverket

Et vesentlig forhold i Terra-skandalen er lite berørt. Lovverk og forskrifter knyttet til kommunens finansforvaltning er preget av skjønnsmessige formuleringer. KS skriver 30.11.07 om Terra-saken: «Det store flertall av landets kommuner gjør en utmerket jobb med finansforvaltningen. Terra saken er ekstrem og gjelder noen ganske få kommuner.» Og konkluderer med at regelverket er godt nok!

Det er en underlig posisjon KS inntar på et fagområde der kompetansen i kommunene er lav, og konsekvensene av feil blir store. På den annen side aksepteres et detaljert regelverk på de fleste andre kommunale oppgaver.

Konsekvensene av feilinvesteringer blir, som vi nå ser, betydelige. Fagforbundet er heller ikke sikker på at problemet med store tap vil begrense seg til få kommuner. Når hele åtte kommuner samlet kan tape milliardbeløp i økonomiske oppgangstider, er det grunn til å frykte større finansielle tap fremover.

Kommunens penger er fellesskapets midler. Fagforbundet er en sterk tilhenger av at kommunene skal ha minimal risiko av sine pengeplasseringer. Vi ser av erfaringene fra Terra-saken, samt tidligere finansskandaler med kommunale pensjonskasser i Bærum og Halden, at liberale investeringsregler fører til at enkelte kommuner taper store penger.

Til bakteppet for debatten hører også med at Kommunaldepartementets opprinnelig forslag til forskrift om kommuners finansforvaltning (2001) var restriktivt, blant annet med forbud mot å plassere midler i utenlandske aksjer. Både Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Sparebankforeningen og KS talte sterkt for en mer liberal forskrift i sine høringssvar - og sånn ble det.

I kommunelovens § 52 om finansforvaltning står det blant annet at «kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko…»

Hvordan man tolker hva som menes med vesentlig finansiell risiko, finnes det nok svært mange meninger om. Med slike skjønnsmessige formuleringer blir det uklart hva som er lov og hva som defineres som lovbrudd - både i forkant og etterkant. De faktiske økonomiske resultatene detter nå ut av skapene i diverse rådhus.

Lovverket knyttet til kommunal regnskapsføring krever at verdifall på aksjer - såkalte finansielle omløpsmidler - skal føres som en driftsutgift. Samtidig krever kommuneloven at driftsregnskapet skal være i balanse hvert år. Det betyr at kommunale tjenester kan bli salderingspost for verdifall på verdipapirer. Derfor er også mange av våre medlemmer som er berørt av Terra-skandalen, bekymret for sin jobber.

Dette formuebevarelsesprinsippet er helt sentralt i den kommunale økonomiforvaltning. Dette prinsippet står selvsagt i sterk kontrast til at kommuner plasserer sine midler i verdipapirer med høy risiko.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa har konstatert lovbruddet i Vik og Bremanger. Hun har signalisert endringer av regelverket, og sier hun vil «se nærmere på alt regelverk som er relevant når kommunene behandler slike saker og vurdere å gjøre det enda tydeligere på enkelte områder». Personlig mener jeg kommunalministeren allerede nå burde være enda klarere, men jeg er glad for signalene.

Mine spørsmål er enkle: Ser KS konsekvensene av et liberalisert regelverk? Vil KS gå inn for å stramme inn regelverket, slik blant annet Fagforbundet lenge har ønsket, og kommunalministeren nå signaliserer?