KS - bremsekloss for kommunal barnehagebygging

Helt siden barnehageforliket i 2003, har staten lagt gode økonomiske rammer for barnehageutbygging. Mange private aktører har sett potensialet for å tjene gode penger på å bygge og drive barnehager. I årene etter barnehageforliket ble to tredeler av de nye barnehagene etablert av private.

KS gjentakende sutring om at nye reformer alltid underfinansieres fra staten, er en forklaring på at mange kommuner lot være å bygge egne barnehager i perioden vi har bak oss. KS burde ha gått offensivt ut og oppfordret til kommunal barnehagesatsing - framfor å overlate markedet til private kommersielle aktører. Barnehagedrift har de siste årene hatt svært gode økonomiske rammebetingelser og det er blitt lukrativ forretning for mange kommersielt drevne barnehager. Det er ikke uten grunn at et stort internasjonalt investeringsselskap, CapMan, kjøpte Norges neste største barnehagekjede i 2008.

Per i dag eier kommunene over halvparten av landets barnehager. Slik bør det fortsatt være. De kommunale barnehagene setter en faglig og lønnsmessig standard for barnehagesektoren. Flere undersøkelser har vist at ansatte i private barnehager har ansvar for flere barn, og har dårligere lønns- og pensjonsforhold enn ansatte i kommunale barnehager. Målet må være å gjøre det attraktivt å jobbe i barnehage og skape god kvalitet for barna. Det gjør vi ikke ved å kutte i lønninger og øke belastningene. Utfordringen er å heve lønna og øke tilstedeværelsen av voksne i barnehagen.

De kommunale barnehagene er også blitt tildelt klart mer i skjønnsmidler enn de private barnehagene blant annet fordi de har høyere personalkostnader per årsverk. Kommunale barnehager har høyere kostnader til tjenestepensjon enn ikke-kommunale – om lag 35.000 kroner mer per årsverk, skriver Telemarksforsking (243/2008).

Det offentlige har ansvar for at barn tilbys likeverdige, gode barnehager. Derfor er det viktig at kommunene ikke ”trekker seg ut av sektoren”, men tar et større ansvar også for å drive barnehager i offentlig regi. Kun som en stor, aktiv aktør på driftssiden vil kommunene beholde faglig kunnskap til å utføre sitt ansvar som barnehagemyndighet på en god måte.

De kommunene som har bygd kommunale barnehager har dessuten opparbeidet seg betydelige verdier, ikke bare i kompetanse, men også i bygninger som gradvis blir nedbetalt ved rause statlige overføringer.

I forbindelse med barnehageforliket vedtok Stortinget at kommunenes overføringer til barnehagesektoren skulle være på samme nominelle nivå som i 2003. Statens massive satsing på nye barnehager skulle finansieres av statlige midler og foreldrebetaling.

Det finnes mange eksempler på kommuner som driver barnehagene sine med gode resultat. I 2002 planla Ski kommune å privatisere alle sine kommunale barnehager, men etter kraftig motstand fra de ansatte, valgte man å beholde det kommunale eierskapet. Det viste seg å være lønnsomt. Ski kommune hadde et oppsamlet overskudd på driften av barnehagene sine på hele 20 mill. kr i perioden 2004-2008. Dette er penger som kan brukes til å heve kvaliteten på velferdstilbudet til befolkningen, heller enn å havne som utbytte i private lommer. 

Skrevet av: Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon for Kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet