KS´ ansvar for tilstanden i norsk skole

KS har lenge hatt mange og sterke meninger om hvordan arbeidsvilkårene i norsk skole bør være. Det seneste eksemplet fikk vi i Dagens Næringsliv 4. februar, der adm.dir. Olav Ulleren i KS hevder at det slett ikke er behov for mer ressurser i skolen, bare lærerne slutter å bruke arbeidstiden på byråkrati og «unyttig vås».

Dagen etter kom en pressemelding fra KS, der Ulleren nyanserer Dagens Næringslivs artikkel. Det var klokt, for påstanden om manglende sammenheng mellom ressursinnsats og læringsresultater var i artikkelen bare underbygd gjennom en henvisning til noen «faktaark» KS publiserte samme dag.

«Gir høyere ressursinnsats i skolen alltid bedre resultater?» er overskriften på det ene av disse «faktaarkene». Et betimelig spørsmål, som man får anta var retorisk ment. For disse «faktaarkene» sammenstiller nemlig indikatorer på en så primitiv måte at man ikke trenger metodekurs i statistikk for å se at tabellene verken kan underbygge eller motbevise noe som helst.

Dessverre føyer dette seg inn i en lang rekke av tilsvarende holdninger og utspill fra KS´ side. Her er tre andre eksempler, slik de har blitt oppfattet av lærerne i skolen:

• KS har sendt rektor ved Sandefjord videregående skole på turné i landets fylkeskommuner for å lære fylkesrådmenn og rektorer hvordan de kan spare penger ved å gi elevene færrest mulig lærerledede undervisningstimer. Dét bidrar neppe til å heve kvaliteten i skolen. I tillegg er det mye som tyder på at dette på mange skoler har ført til en praksis som er i strid med opplæringsloven.
• KS vil fjerne lærernes kompetanselønnssystem og synes å mene at lønn bør avtales mest mulig lokalt, mest mulig individuelt, og gjerne med utgangspunkt i diffuse, skjønnsmessige kriterier. (Det siste fører som regel til at man klarer det kunststykke både å demotivere dem som ikke får lokale lønnstillegg - som lurer på hvorfor de ikke fikk noe - og forvirre de som får lokale tillegg - for de har jo ingen anelse om hva det kan ha vært av alt det de gjorde i forrige skoleår som ledelsen mente var viktig og riktig.)
• Sist, men ikke minst: KS har sørget for at lærerne siden 2004 har hatt den laveste lønnsutviklingen av samtlige yrkesgrupper i landet.

Ikke noe av dette har bidratt til å styrke tilliten til at KS arbeider for å heve kvaliteten i norsk skole.

Ikke noe av dette har bidratt til å gjøre de yrkesfaglige skolene til en attraktiv arbeidsplass for dyktige håndverkere og fagarbeidere, eller medvirket til å lokke de beste mastergradsstudentene på universitetene mot videregående opplæring.

Ikke noe av dette har bidratt til å motivere lærerne og gjøre det interessant for kompetente og entusiastiske lærere å bli i skolen.

Hvis KS ønsker å være en konstruktiv bidragsyter i arbeidet for å forbedre kvaliteten i norsk skole, vil jeg anbefale at man begynner med å spørre studenter, fagarbeidere og lærere hva som skal til for å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass for velkvalifiserte arbeidstakere.

Dernest foreslår jeg at ledelsen i KS - og i kommunal sektor for øvrig - setter seg inn i forskningsbasert motivasjonsteori for ledelse av komplekse, kompetansetunge, tjenesteproduserende organisasjoner - det er nemlig dét skoler er. Man kan gjerne begynne med å ta en titt på noen av arbeidene til Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi ved BI.

I KS, som i mange av landets kommunale og fylkeskommunale administrasjoner, ser det ut til å være slik at jo lenger avstanden er til det praktiske undervisningsarbeidet i klasserom og verksteder, jo sterkere meninger har man om hvordan arbeidsvilkårene i skolen skal utformes.

Det mener jeg har vært til skade for norsk skole. Dette tror jeg det er på tide for KS å gjøre noe med.