Kontrollutvalget er viktig i etikkarbeidet

Kommunal- og regionaldepartementet oppnevnte i november 2008 en arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak lokalt og nasjonalt for å styrke egenkontrollen i kommuner og fylkeskommuner. Arbeidsgruppen fremla i desember 2009 rapporten «85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane» (heretter kalt 85-rapporten). Kommunesektorens Etikkutvalg har lest rapporten med interesse, og er i stor utstrekning enig i de tilrådingene som er relevante for etikkarbeidet i kommunene.

Innledningsvis heter det i 85-rapporten: «Eigenkontrollen handlar djupast sett om eit levande lokaldemokrati og ei tillitskapande forvaltning i kommunane». Etikkutvalget er enig i dette, og mener at rapporten vil være et viktig verktøy for kommunene i arbeidet for å styrke egenkontrollen, og dermed av stor betydning også for etikkarbeidet i kommunene. En styrket egenkontroll vil også bidra til å redusere behovet for ekstern kontroll, noe som var et av hovedmålene bak kommuneloven av 1992.

Særlig mener Etikkutvalget at det er viktig med økt fokus på kontrollutvalget og dets medlemmer. Etikkutvalget har selv i en uttalelse fremhevet kontrollutvalgets betydning for etikkarbeidet i en kommune, og har stilt spørsmål ved rekrutteringen til disse utvalgene. Det heter i denne uttalelsen videre at kontrollutvalgene: «bør besettes med personer som er motiverte for og har særlig gode kvalifikasjoner for denne oppgaven. Dette gjelder spesielt for lederen av kontrollutvalget. Etikkutvalget mener at av denne grunn bør medlemmene av kontrollutvalget velges først». Utvalget er tilfreds med den første tilrådingen som anbefaler dette, og at kommunelovens § 17 nr. 2 og 3 blir endret.

Etikkutvalget vil også fremheve tilrådingene nr. 2, 3 og 4 om veiledning til kontrollutvalgenes medlemmer om arbeidet i utvalget, om opplæring av de enkelte utvalgsmedlemmer, og tilrådingen om at hver enkelt kommune bør drøfte hvilken yrkeserfaring og organisasjonserfaring, utdanning og forhold til folkevalgte organer man er tjent med å ha i utvalget. Disse anbefalingene blir utdypet senere i rapporten (kapittel 14), hvor også viktigheten av at det settes av tilstrekkelige ressurser til kontrollutvalget blir påpekt.

85-utvalget foreslår i tilråding nr. 8 at kommuneloven endres slik at hovedregelen er at møtene i kontrollutvalgene skal være åpne, noe loven åpner for allerede dag. Dette er Etikkutvalget enig i. Det er allerede flere kommuner som praktiserer åpenhet, og Etikkutvalget mener at flere kommuner burde gjøre det i påvente av lovendringen.

Det er viktig at kontrollutvalget ikke nøyer seg med å konstatere at lovregler eller etiske retningslinjer er overtrådt, men at utvalget bidrar til å forebygge uheldig praksis og øke bevisstheten omkring etiske problemstillinger. Etikkutvalget er derfor enig med arbeidsgruppa i at kontrollutvalget bør benytte omtalen av etikkarbeidet i årsberetningen til å ha en dialog med administrasjonssjefen om tilliten til forvaltningen og virksomheten i kommunen. En slik dialog bør også føres med ordføreren ved at han/hun følger arbeidsgruppas råd om å møte i kontrollkomiteen minst en gang i året. Kommunestyret med ordføreren/byrådslederen i spissen har det overordnede ansvar for egenkontrollen og etikkarbeidet i kommunen, og dette arbeidet er avhengig av at lederne viser interesse og entusiasme for det.

«Vi må vise kva vi gjer» er en overskrift i 85-rapporten (punkt 1.6), og det fremheves her sterkt at kommunene må vise fram sitt kontrollarbeid, både innad og utmot verden. Kontrollarbeid som blir kommunisert vil ha verdi for flere enn den som blir kontrollert, heter det. Dette gjelder også for etikkarbeidet i en kommune, og Etikkutvalget er av den oppfatning at kommunene burde gjøre rede for sitt etikkarbeid ikke bare i årsberetningen slik det nå er lovpålagt, men også på sin hjemmeside. Dette skjer nå bare i meget begrenset utstrekning.

Skrevet av: Lucy Smith leder av Kommunesektorens Etikkutvalg