Kompetansebygging er ikke smøring

Nå er Sunnmøre Rådmannslag hengt ut og beskyldt for at slik delfinansiering er «smøring» av rådmenn som deltar på slike samlinger.

Sunnmøre Rådmannslag har på linje med det som er vanlig, fått bidrag fra selskaper som Kommunekreditt, KLP, Kommunalbanken, Storebrand, Vital, Carnegie, Terra, KPMG, Aon Grieg osv.

Undertegnede, sammen med Arne Lien, er i tillegg beskyldt for at våre faglige bidrag og våre selskapers økonomiske bidrag til kompetanse er betalt med æresmedlemsskap i rådmannslaget.

Når selskaper som har interesse i kommunesektoren, gir støtte til konferanser, studieturer og selv inviterer til konferanser, har det to siktemål. For det første å orientere om de produkter selskapene tilbyr. For det andre å bidra til høyere kompetanse.

Slike aktiviteter kan selvsagt gi etiske dilemmaer. Derfor er det i de aller fleste kommuner og fylkeskommuner reglementer for hva som er akseptabelt. Grunnleggende er at deltakere skal dekke reise og opphold selv. I tillegg skal ytelser som har karakter av gaver eller påspandering skje innenfor akseptable beløp.

Når for eksempel Kommunekreditt arrangerer sin årskonferanse med et omfattende faglig program, koster det selvsagt betydelig beløp til forberedelse, foredragsholdere, lokaler, kulturinnslag og bespising. En liten egenandel må deltakerne dekke. Kommunalbanken inviterer til årsmøte med faglig program og god servering gratis for deltakerne.

Deltakerne må selvsagt i begge eksemplene dekke reise og opphold. Men kostnad pr. deltaker for arrangøren er selvsagt ikke beløp man uten videre kan kimse av. Det primære formål med slike samlinger er kompetansebygging. De færreste oppfatter dette som smøring.

Når rådmenn, ordførere og økonomisjefer deltar på studieturer, betaler så langt jeg kjenner til kommunene selv reise og oppholdskostnader. Men det er vanlig å ta med leverandører for å finansiere faglig innslag og besøk, kulturinnslag og bespisning. Ofte er det disse innslagene som gjør det interessant å delta. Er dette kompetansebygging eller smøring?

I noen tilfeller deltar ledsagere mot egenandeler som dekker ekstrakostnader. Men er det urimelig, når muligheten til å gjennomføre studiebesøk krever bruk av lørdager og søndager?

Leverandørbidrag har gitt norske kommuner mulighet til kompetanseutvikling og studiebesøk for å lære hvordan kommuner drives også i andre land. Mitt inntrykk er at godt og tungt fagprogram er nødvendig for å få tilfredsstillende deltakelse. Sunnmøre Rådmannslag har imponert meg både med krevende fagprogram, og at leverandører må akseptere at konkurrenter deltar.

Det må imidlertid være et rimelig forhold mellom de økonomiske bidrag og kostnadene til fagprogram. Det kan se ut som om størrelsen på bidragene har økt de siste år. Derfor kan det stilles spørsmål ved om bidragene er gått ut over det som er rimelig for å få gode nok fagprogrammer.

Det er overraskende at ansvarlige for slike opplegg ikke tar ansvar for egne disposisjoner. I stedet flakser de rundt som kaklende høns og skylder på forgjengere. Det er ikke tillitvekkende.

En god debatt om økonomiske rammer og regler for faglig sponsing er nyttig. Men det er forhastet både å kalle dette smøring og å avvikle slike ordninger uten å ha bedre alternativer. For kommunesektoren er det bedre med fagopplegg initiert og styrt av sektorens egne organisasjoner enn rene leverandørstyrte opplegg. Det er nemlig det reelle alternativet.

Skrevet av: Bjarne Jensen