Kommuneøkonomi og omfordeling

Gjennom årene med Stoltenberg-regjeringen har Arbeiderpartiet prioritert mer penger til kommunene. Skattenivået ble holdt uendret. Vi sto ved vårt løfte om å prioritere velferd framfor skattekutt. 70 milliarder til kommunene. 0 kroner til redusert skatt.

Resultatet av disse valgene er titusenvis av nye ansatte i barnehager, skoler og eldreomsorg over hele landet. Barnehager er bygd. Skoler er rustet opp. Kommunene har fått mer penger, og de har brukt pengene på velferd.

Andre prioriteringer

De første månedene med Høyre og Frp i regjering har vist oss at prioriteringene nå er annerledes. Retningen er en annen. Skattekuttene er finansiert blant annet ved å kutte i viktige velferdstjenester. Opptrapping mot to barnehageopptak ble fjernet, og kontantstøtten ble økt. Resultatet er 7.000 færre barnehageplasser. Plassene som er igjen, er blitt dyrere. Kulturskoletimen ble avviklet. Og regjeringen tok fra elevene skolefrukten. Høyre og Frp bygger ned velferdstjenestene.

I tillegg viser regjeringen liten tiltro til kommunene når den øremerker midler til kommunalt rusarbeid. Penger som kommunene fikk som frie midler, skal de nå gjennom en søknadsprosess for å få. Tungvint og byråkratisk.

Mer rettferdig

Et annet viktig resultat etter åtte år med Arbeiderpartiet i regjering, er en mer rettferdig kommuneøkonomi. La meg ta et eksempel som viser behovet for omfordeling av skatteinntekter: En stor kommune som Fredrikstad hadde i 2013 drøyt 20.400 kroner i skatteinntekter per innbygger. Samme år hadde Bærum kommune 38.400 kroner i skatteinntekter per innbygger. Uten utjevning ville forskjellen vært 18.000 kroner per innbygger. Det sier seg selv at konsekvensen ville blitt en enorm forskjell i velferdstilbudet til innbyggerne i de to kommunene.

Regjeringen har varslet at den ønsker mindre omfordeling og vil reversere flere av våre endringer. Ett konkret eksempel er at kommunene skal få beholde en andel av selskapsskatten. Det er lite trolig at dette vil komme i tillegg til dagens inntekter. Rammetilskuddet eller kommunenes inntekter fra personbeskatning vil nok kuttes tilsvarende. Altså et nullsumspill totalt sett.

Men for den enkelte kommune vil det definitivt ikke være et nullsumspill. Da Stoltenberg-regjeringen endret selskapsskatten noen år tilbake, tjente 90 prosent av norsk kommuner på vår endring. Et lite mindretall tapte.

Kutt kan ventes

For å vurdere fordelingseffekten av dette, kan et godt utgangspunkt være å se på i hvilke fylker det betales inn mest selskapsskatt i. Tall fra 2012 viser at nesten 40 prosent av selskapsskatten betales inn i Oslo. Dette til tross for at Oslo har 12 prosent av landets innbyggere. Nesten 70 prosent av all selskapsskatt betales inn i de fire fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Det er derfor grunn til å tro at regjeringens forslag vil gagne noen få kommuner i disse fire fylkene, mens kommuner og innbyggere i resten av landet må forberede seg på mindre penger og kutt i tjenestetilbudet.

Som opposisjonsparti kommer Arbeiderpartiet til å videreføre arbeidet vi la ned i regjering med en god kommuneøkonomi over hele landet. Vi kommer fortsatt til å prioritere vekst i kommunenes frie inntekter og rettferdig fordeling av inntektene.