Kommunenes biler og utslipp

Enger er uenig i vår anbefaling av elbiler og biodrivstoff, og mener at hybridbiler, særlig fra Toyota, er det beste miljøalternativet. Det SV-Enger glemmer å nevne, er at han selv er kvalitetssjef i Toyota Sentrum AS. Ikke så rart at det er Toyotas hybridbiler som er favoritten, kanskje.

Toyotas bensin-hybrid, Toyota Prius, er en svært spennende bil. I tillegg til en vanlig forbrenningsmotor, har den et lite batteri. Batteriet gir blant annet redusert forbruk av drivstoff ved bykjøring og mulighet for å samle opp bremseenergi i nedoverbakker. Dette er svært positivt. Men bilen kan kun gå på bensin, og batteriet lades kun fra bensinen. Dette gir begrensende utslippsgevinster og disse blir raskt spist opp av økningen i antall kjørte kilometer. Dette underbygges av utviklingen de siste ti årene. I perioden fra 1995 til 2004 ble utslippene av CO2 per kilometer for personbiler redusert fra i snitt 193 g CO2/km til 173 g CO2/km. Men i samme periode steg utslippene 12,1 prosent på grunn av trafikkveksten.

Det holder altså ikke med biler som forurenser litt mindre. Vi må frikoble det å kjøre bil fra det å forurense. Vi må ta i bruk drivstoff som ikke forurenser. I praksis fins det da tre alternativer; biodrivstoff, hydrogen, og batterielektriske biler hvor energien hentes fra strømnettet. Det er gjennom satsing på disse alternativene vi etter hvert kan håpe på kraftige utslippsreduksjoner fra biltrafikken. Og det er her ZERO har etterlyst kunnskap og handling fra Kommune-Norge.

I innlegget sitt underbygger Terje Enger en utbredt misoppfatning om at alt som er miljøvennlig også er dyrere. Dette er ofte ikke tilfelle. Norske kommuner og fylker kunne enkelt byttet ut store deler av sitt dieselforbruk i tyngre kjøretøy som busser, renovasjons- og brøytebiler til biodiesel. Siden biodiesel selges til dels betydelig billigere enn forurensende diesel, kunne man også spart store penger på dette. Samtidig ville kommunene skape lønnsomhet i å sette opp biodieselpumper i norske kommuner, hvilket også kommunens innbyggere og nærligsliv ville nyte godt av.

I Sverige ser man at offentlige innkjøp har vært viktige i forhold til satsningen på mer miljøvennlig transport. Stockholm kommune har nå nylig gått ut med et stort anbud på 3.000 kjørtøy der de har etterspurt bilmodeller for biodrivstoff som i dag ikke finnes på markedet.

I Sverige er det godt over 600 biodrivstoffpumper, i Norge et titalls. Kommune-Norge kan og må bidra til å gjøre noe med dette.