Kommunene må være etterpåkloke – på forhånd

Kommuneledere er utfordret av både statsråd og fagmyndighetene om å gjøre enda mer for å avverge og håndtere krevende kriser.

Under høstens KS-arrangement om samfunnssikkerhet ble spennet av utfordringer belyst. Det handler blant annet om risiko for kvikkleireskred og styrtregn, tragiske voldshandlinger på skoler og institusjoner, bortfall av strøm og vann, forebygging av ekstremisme og mottak av flyktninger i nød.

Mye bra skjer i Kommune-Norge. For å forsterke beredskapen, må etterspørselen etter status på beredskapstilstanden i kommunene styrkes og samarbeidsmulighetene dyrkes. 

Solid grunnlag for å bli enda bedre

Grunnberedskapen i kommunene er stort sett solid. Mange får gode tilbakemeldinger på krisehåndtering i praksis, og innarbeider sikkerhetshensyn i plan- og utbyggingssaker. Vi kjenner kommuneledere som ansvarlige og dyktige folk med engasjement for å utvikle beredskapen lokalt. Mye skal samtidig forbedres.

Undersøkelser viser at mange har dårligere grunnberedskap enn ønsket. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har bare 41 prosent av kommunene helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser og 35 prosent en god nok overordnet beredskapsplan.

Næringslivets sikkerhetsråd rapporterer at 77 prosent av private og offentlige virksomheter ikke har dokumenterte risikovurderinger for kriminelle handlinger. Slike tall sier ikke alt om beredskapskvaliteten, men bør likevel tas på alvor.

Samtidig skjerpes trusselbildet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om stor risiko forbundet med bruk av IKT, og at trusselen mot norske interesser er økende. Mens ekstremvær tidligere i høst rammet deler av landet, kom klimaekspertene i Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorats budskap om at vi må forvente oss mer vann i store mengder fra alle kanter.   

Beredskap er så viktig at vi alltid må strekke oss etter å bli bedre – ikke minst i møte med økt eksponering for gamle og nye trusler. Dette gjelder for alle, samtidig som risikokartet varierer og lokal tilpasning er fornuftig. Det er forskjell på trusselbildet i Oslo, Surnadal og Værøy, men det er også mange felles utfordringer.

Hvordan kan vi tilrettelegge for et felles beredskapsløft? Mye av svaret ligger i kompetanse og kapasitet. Drivere for dette er politisk engasjement, gode systemer for å sikre etterlevelse av mål og krav og fornuftig samarbeid.

Kommunale samfunnssikkerhetsregnskaper

Klare krav er viktig for prioriteringene av knappe ressurser. Flere kommuner bør vurdere å etablere politiske beredskapsutvalg for å følge området tett. Vi mener også at kommune- og bystyrene med rimelighet bør forvente seg et «samfunnssikkerhetsregnskap» et par ganger i en fireårsperiode.

• Har kommunen et styringssystem for å etterleve egne mål og pålagte krav?

• Hva viser kommunens eget risikokart?

• Svarer man på alvorlige sårbarheter og trusler?

• Finnes relevante beredskapsplaner og har man sikker tilgang på tilstrekkelige ressurser?

• Øves kriseledelsen på bredden av utfordringer?

Samfunnssikkerhet er å ta vare på innbyggernes ve og vel. Kommuneadministrasjonen, politisk ledelse og de kommunale kontrollutvalgene har alle ansvar for å etterspørre og følge opp dette. 

Struktur og samarbeid

Det er viktig å videreføre alt det gode, og strukturert og systematisk jobbe for å bli enda mer «føre var» overfor nye former for risiko og sårbarhet – planlegge dit vi ikke vil.

Gjennom å etablere et helhetlig risikokart kan ledelsen få oversikt, kontroll og en styrt prioritering av ressursbruken. Det er vanskelig å forholde seg til lavfrekvente hendelser med store konsekvenser. Ikke desto mindre forventer storsamfunnet en helhetlig og proaktiv planlegging for å møte slike potensielle krisesituasjoner, som gjerne også kan skje samtidig.

Svar på komplekse utfordringer krever ofte at de rette folkene kommer sammen. Innen beredskapsområdet er det mye potensial i å videreutvikle samarbeidsrelasjonene mellom kommunene, næringsliv, nødetatene, frivillige organisasjoner, lokale kraftselskaper og andre.

Samarbeid før krisen styrker samhandlingen under krisen. Et tips er å etablere lokale beredskapsråd med bred deltakelse for å dyrke samvirket om den lokale kriseberedskapen, få på plass samarbeidsavtaler og gjennomføre samvirkeøvelser. Utvidelse av etablerte interkommunale ordninger til å inkludere mer bruk av felleskompetanse innen beredskap bør også vurderes.

Etterpåklok – på forhånd

Aristoteles skal ha sagt at det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. Om krisen ikke skjer i morgen, er det uansett mange regler som skal etterleves. Gjennom å forholde seg til verstefallsscenarier og øve jevnlig, vil virksomheten svare på krav og stå bedre rustet i praktisk møte med krisesituasjoner. Dette er å være «etterpåklok – på forhånd».