Kommunene - konkurransefortrinn for norsk næringsliv?

I dokumentet «Lokalisering Norge - norsk verdiskaping i grenseløs konkurranse», som NHO fremla 6. januar i år, beskrives blant annet hvordan globaliseringen utvider bedriftenes handlingsrom slik at stadig flere virksomheter organiserer seg på tvers av landegrensene.

Norsk verdiskaping og velferd er avhengig av at både norske og utenlandske bedrifter velger nettopp Norge som lokaliseringssted for videreutvikling eller nyetablering av næringsvirksomhet. En politikk som tar utgangspunkt i forhold som påvirker bedriftenes lokaliseringsvalg i en global økonomi, er derfor viktig for hele samfunnet.

I utformingen av en næringspolitikk for «de grenseløse bedrifter» har NHO pekt på fire sentrale politikkområder. Ett av disse er «Verdens beste offentlige sektor». Mens offentlig sektor er under sterkt press i hele den vestlige verden, er Norge foreløpig i en særstilling, blant annet på grunn av oljeinntektene. Også vi står imidlertid overfor store utfordringer i årene som kommer. For å unngå en svekkelse av næringslivets konkurranseevne gjennom dårligere offentlige tjenester eller økte skatter, er det derfor viktig å arbeide med tiltak som kan bidra til at offentlig sektor blir - eller forblir, om man vil - et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

Tjenesteprodusentene
Kommuner og fylkeskommuner er hovedleverandører av velferdstjenester i Norge og står for nesten 60 prosent av vårt samlede offentlige konsum. Det er derfor naturlig å rette et særlig søkelys på kommunesektorens betydning for samfunnsutviklingen.
Erkjennelsen av den gjensidige avhengigheten mellom kommunesektoren og næringslivet er ikke ny. Tradisjonelt har mye av debatten dreid seg om arealplanlegging, saksbehandlingsregler og ikke minst skatte- og avgiftspolitikk. Siden kommunesektoren årlig disponerer mer enn 180 milliarder kroner og i hovedsak er skatte- og avgiftsfinansiert, er det ikke overraskende at næringslivet er opptatt av hvordan disse betydelige ressursene utnyttes.
Både overfor den enkelte bedrift og dens ansatte fremstår kommunen også som landets største og viktigste tjenesteprodusent. Barnehagedekning og helsetjenester kan bety like mye for bedriften som vannkvalitet. God infrastruktur i kommunen er vesentlig for bedriftens markedstilgang og rekruttering av kompetent arbeidskraft. Kvaliteten og prisen på offentlige tjenester påvirker bedriftenes konkurranseevne.
I januar 1996 stilte NHO spørsmål ved om det foreligger tilstrekkelig kunnskaper og oversikt over tjenestetilbudene, ressursbruken og kvaliteten i kommunesektoren til at kommunene kan lære av hverandre og til at staten har et godt nok grunnlag for sin politikkutforming. Vi har konstatert at det til tross for den store mengde data som foreligger om kommunal tjenesteproduksjon, er svært vanskelig å skaffe sammenlignbar informasjon om ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner. Dette er i tillegg til å være et styringsproblem også et demokratiproblem, i den forstand at det er vanskelig for innbyggerne og bedrifter å sammenligne tjenestetilbud, ressursbruk og kvalitet i egen kommune med forholdene i andre kommuner.

Kommunal monitor
Denne situasjonen er utgangspunktet for at NHO i begynnelsen av 1997 på fritt grunnlag ga Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i oppdrag å utvikle et system som letter tilgangen til sammenlignbare og relevante data om tjenesteproduksjon, ressursbruk og prioriteringer i norske primærkommune. Resultatet av NSDs arbeid, Kommunal monitor, ble fremlagt 17. februar i år.
Kommunal monitor er en sammenstilling som bygger på tilgjengelig statistisk materiale. Likevel gir monitoren et mye bedre grunnlag enn det vi har hatt for å drive sammenligning av like tjenester mellom kommunene. Den vil utgjøre et grunnlag for diskusjon om ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den enkelte kommune - både for innbyggere, bedrifter, politisk valgte og kommunal forvaltning - og være et hjelpemiddel for å vurdere politisk prioritering.
Det kan sikkert reises innvendinger mot Kommunal monitor - enkelte innvendinger er allerede fremkommet. NSD har selv vært nøye med å understreke at Kommunal monitor ikke er et sluttprodukt, men et redskap for videre bearbeiding og analyse. Når NSD også peker på at en av de beste metodene for å forbedre kvaliteten på et datamateriale er å ta dataene i bruk, er det en utfordring både staten, kommunesektoren og forskere bør ta imot med åpne armer.
For bedriftene er virkeligheten av beslutninger om investeringer og fremtidig lokalisering må treffes hver dag. Disse valgene baseres blant annet på tilgjengelig kunnskap om norsk kommuner - om kommunal tjenesteproduksjon, infrastruktur og ressursbruk. Det må være i samfunnets interesse at disse beslutningene treffes på et best mulig grunnlag!

Skrevet av: Kristin Clemet