Puslete bydelsreform

Jeg har et relativt avslappet forhold til hvorvidt vi i Oslo har 15 eller 8 bydeler. Og innbyggere flest er likegyldig til dette. Det er ikke størrelsen det kommer an på. 

Innbyggerne på Utsira – landets minste kommune – heier nok vel så mye på lokalsamfunnet sitt, som innbyggerne i Oslo – landets største. 

Det er hva slags kommune innbyggerne møter som er viktig. Tilgjengelighet. Tilstrekkelighet. Kvalitet. Møter kommunen disse behov på en tilfredsstillende måte?

Et mantra vi politikere bruker ofte er å prioritere det viktigste først. Jeg tror ikke den forvaltningsreformen som nå foreligger, treffer når det gjelder dette. Debatten om bydelsreform gjøres i altfor stor grad til en debatt om geografi, og i mindre grad innholdet i tjenesten. 

les også

Flertall for bydelsreform i Oslo – nå endres bydelskartet

Det er mer fokus på hvor de kommunale kontorer og lokale rådhus skal ligge, enn hva de gjør inne på kontorene. 

For tobarnsmoren Lisa som måtte vente i 40 uker på å få svar fra bydel Nordstrand på avlastningstiltak for sin autistiske sønn, er det likegyldig hvor bydelens kontorer ligger.

Mange som Lisa føler at kommunen er en motspiller og ikke en medspiller. Mange eldre som bor i Omsorg+-boliger vil vel heller ikke føle det naturlig å gå i heiafakkel-toget for bydelsreformen.

Altfor mange i Oslo føler at bydelen deres – den kommunale forvaltningen – ikke er på deres lag. Altfor mange bruker masse tid på å klage på manglende hjelp og utilgjengelige tjenester. Statsforvalteren drukner i henvendelser fra Oslo-innbyggere som er fortvilet. Det kunne fortjent en bydelsreform som tok folks reelle behov på alvor.

Det måtte være en reform hvor en flyttet makt og oppgaver, fra rådhuset og sentrale etater, nærmere der folk bor. Jo da, forslaget som nå er vedtatt, flytter på noe småtteri, men samlet sett er jeg rimelig sikker på at Oslo vil være en like topp-tung styrt kommune om 5 år, som i dag. Jeg synes resultatet er for puslete.

Dersom det var vilje til å ruske litt ordentlig opp, hva om:

1. Hele utdanningssektoren ble flyttet ut til bydel? Barnehager, fritidsklubber, skoler og barnevern henger i hop.

2. Hele sykehjemssektoren ble flyttet ut til bydel? Faglig sett henger selvsagt sykehjem og hjemmetjenester sammen. For meg er det opplagt at det beste fagmiljø og ressursutnyttelse ville være at alt lå på samme nivå.

3. Antall heltidspolitikere med tilhørende støtteapparat i rådhuset ble halvert, med tilsvarende økning i det lokale folkevalgte ledd på bydel? Høyre har argumentert for at dette er en demokratireform, men rådhus-miljøet tar ikke konsekvensen av dette ved selv å avgi myndighet og ressurser.

4. Makt og myndighet ble flyttet ned til fagfolka som er nærmere innbyggerne? Altfor ofte sitter fagfolka i bydelen i samtaler med en innbygger og er enige om gode løsninger. Men så har ikke fagmennesket nødvendige fullmakter, eller er låst av byråkratiske regler som ikke gir mulighet for klokt faglig skjønn.

Den vedtatte bydelsreformen har mange kloke delforslag. Men den er for puslete. Reformen skraper bare litt i overflaten i noen problemstillinger. Jeg kan ikke skjønne at det er forsvarlig å bruke så mange millioner av fellesskapets midler til dette.

Fremskrittspartiet snakker så varmt for sløseriombudsmannen, men her er det sannelig Frp som står for sløseriet. Og Ap legger etter min mening altfor stor vekt på geografi som løsning på fattigdom og uhelse.

Det blir fakkeltog utenfor rådhuset også i framtida. Men jeg tror ikke jeg klarer å mobilisere til noe fakkeltog for denne bydelsreformen. 

Folk vil fortsatt føle avmakt og likegyldighet. De snakker om disse politikerne som ikke skjønner seg på hvordan folk egentlig har det. Det er et alvorlig demokratisk problem, for det undergraver fellesskapet vi jo alle er avhengig av.