Debatt
Kommunelovens § 20 og Oslos spanske pengesluk
Byråd Sylvi Listhaugs (Frp) merkelige selvforsvar i Altea-saken bør kanskje leses som en oppfordring til mistillit til hele byrådet.
Sylvi Listhaug (Frp) har vært eldrebyråd i hovedstaden i snart fem år. Tidligere var hun byrådssekretær for sin partifelle Margaret Eckbo. Sylvi Listhaug fikk politisk opprykk da byråd Eckbo i januar 2006 ble avsatt av sine egne. Eldrebyråd Listhaug – som etter Eckbos avgang – var den politiske drivkraften bak Oslos havarerte sykehjemsprosjekt i Spania, har nå levert en underlig begrunnelse for at bystyre og befolkning fortsatt skal ha tillit til henne. Som svar på et mistillitsforslag fra Ap, SV og Rødt sa hun raskt ifra til Aftenposten at alt det mislykkede i Altea-saken «sorterer under byråden for byutvikling». Tre høyrepolitikere har hatt dette vervet siden Frp startet Altea-prosjektet.
Listhaugs merkelige selvforsvar bør kanskje leses som en oppfordring til mistillit til hele byrådet. Dette er et poeng ettersom kommunelovens § 20 sier at det er byrådet som kollegium som skal sørge for at hele kommunens virksomhet drives lovlig «og at den er gjenstand for betryggende kontroll».
Ett eksempel illustrerer både enkeltbyrådens og byrådets ansvar. I april 2008 fikk eldrebyråd Listhaugs kontor skriftlig beskjed om at Oslo ennå ikke engang hadde fått byggetillatelse på tomta utenfor den spanske småbyen Altea. Tross dette vedtok byrådet i sitt møte 15. mai samme år å informere bystyret om at «bygging av rehabiliteringssenter i Spania er igangsatt». Både Sylvi Listhaug, nåværende byrådsleder Stian Berger Røsland og byråd Torger Ødegaard stemte for denne feilinformasjonen.
Etter å ha pløyd meg gjennom mange ringpermer med Altea-dokumenter som en svært motvillig byråd Listhaug etter hvert har måttet frigi, antar jeg at Listhaug og hennes byrådskolleger daglig har brutt § 20.
Men byråd Listhaug har et særskilt ansvar. Hun kan ikke snakke bort at hele prosjektet har vært basert på en såkalt intensjonsavtale mellom hennes byrådsavdeling og det kommunale foretaket Omsorgsbygg. Listhaug er den eneste byråden som har reist til Spania for å følge opp prosjektet. Det var også hun som like etter at hun ble byråd, inviterte spanske høyrepolitikere på både kommune- og delstatsnivå på en studietur til Oslo.
I forhold til kravene i kommunelovens § 20 vil jeg særlig nevne sju punkter:
1. Byrådet baserte Altea-prosjekt – med ei kostnadsramme på over 90 millioner - utelukkende på muntlige avtaler med eller løfter fra den spansk lokalpolitikeren Jacinto Mulet. Byråd Eckbo bekreftet dette i bystyrets første Altea-høring.
2. På oppdrag fra byrådet, men i strid med den bystyrevedtatte rettsinstruksen, leide Omsorgsbygg inn en spansk advokat som til nå har kostet 3 millioner. Selv om Kommuneadvokaten påpekte regelbruddet, holdt byrådet dette hemmelig for da de la fram saken for bystyret i august 2006.
3. Reinertsen-rapporten slår fast at Omsorgsbygg - byrådets gjennomføringsorgan - 2. november 2005 inngikk en ulovlig konsulentavtale med Magnus Dahlberg, en sentral person i det spanske nettverket som ble trukket inn. Byrådet holdt også dette skjult for bystyret.
4. Oslo betalte et momsfritt «honorar» på 1,1 mill. til to Madrid-advokater som hjalp grunneierne med tomtesalget. Dette kan ha vært «svart» betaling og var i alle fall medvirkning til momsunndragelse i Spania.
5. Etter en anbudskonkurranse fikk Magnus Dahlberg utbetalt 5,6 millioner for prosjekt- og byggeledelse på tomta der Listhaugs kostbare«grunnstensnedleggelse» til nå er eneste aktivitet. Oslo ga til og med Dahlberg et forskudd for å anskaffe bolig og kontor! Reinertsen-rapporten sier at denne anbudskonkurransen framstår som «et spill for galleriet for at det utad skulle fremstå som om man fulgte forskriften».
6. Byrådet unnlot i tillegg å varsle politiet om lovbruddene da Oslos prosjektleder endelig fikk stanset den meningsløse pengestrømmen fra bykassa til Magnus Dahlberg.
7. Byråd Listhaug unnlot gjennom flere år å journalføre mer enn 150 av Altea-dokumentene. Med dette bruddet på arkivloven prøvde hun i det lengste å hindre bystyret innsyn i det som bare kan betegnes som eldrebyrådens hemmelige Altea-arkiv.
Dette og mer til må være klare brudd på tilsynsbestemmelsene i kommunelovens § 20. Andre lovbrudd kommer i tillegg. Det blir interessant å se om Oslo Venstres Frp-toleranse går så langt at de mener Oslos befolkning og bystyre tross dette bør ha tillit til byråd Listhaug og resten av byrådet.