Kommunale forskjeller

SFO er den kommunale tjenesten med minst statlige føringer og størst variasjon i tilbud, viser en fersk undersøkelse som Forbrukerrådet har gjennomført. Stort sett er SFO dyrest i store og mellomstore kommuner. Billigst er tilbudet i små og rike distriktskommuner. Men det er ikke alltid at SFO-prisene gjenspeiler folketall eller kommuneøkonomi. Også kommuner med temmelig like forutsetninger gir forskjellig tilbud, viser en gjennomgang Forbrukerrådet har gjort spesielt for Kommunal Rapport.

Bør det være slik? Eller er det vill vest i SFO-Norge, som direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet uttalte på www.kommunal-rapport.no tirsdag - og forlangte at regjeringen må ordne opp. Kunnskapsministeren og SV tar nå til orde for nasjonale kvalitetskrav, makspris på 1.750 kroner og én time gratis SFO om dagen.

SFO er lokalpolitikernes arena, og med de forskjellige forutsetningene kommunene har, er det gode argumenter for at avgjørelsene skal tas av dem som kjenner de lokale forholdene best.

Men kommunene bør utvikle kvaliteten på SFO, i dialog med brukerne. Når ni av ti førsteklassinger nå går på SFO, er det på høy tid å ta inn over seg at begge foreldrene gjerne vil delta i arbeidslivet. Kommunene bør legge til rette for dette, og for at alle barn i Norge samtidig skal ha en rik barndom som ruster dem godt for framtida.

Det er avgjørende å holde SFO-prisen lavest mulig for at alle skal ha mulighet til å utvikle språk og sosiale ferdigheter, ha et godt tilbud om leksehjelp og stimuleres til fysisk aktivitet. Dette er ingen dårlig investering for noen kommune. Særlig de kommunene som kommer dårligere ut enn andre med samme forutsetninger, har nå en god anledning til å vurdere prioriteringene sine på nytt.

Skrevet av: Kommunal Rapport