Kommunal Rapport: Aktør i valgkampen?

«Hele 1.505 har svart», står det i Kommunal Rapport, i beste reklamestil. Vel er 1.505 et høyt tall, men det er altså under halvparten av dem som er blitt spurt.

Og hva er de egentlig blitt spurt om? Det er prisverdig at Kommunal Rapport oppgir spørsmålet - og det lyder som følger:

«Det pågår en debatt om sammenslåing av kommuner. Et sentralt argument for å endre kommunestrukturen er at regjeringen i samhandlingsreformen foreslår å overføre store helseoppgaver og penger til kommunene. Mener du flere kommuner bør slå seg sammen?»

Legg merke til setning nr. 2. Her blir svarpersonene informert om et sterkt og aktuelt argument for å svare «ja». Men dette er noe som gjør undersøkelsen tilnærmet verdiløs når det gjelder å undersøke politikeres holdning til kommunesammenslåing. Om et spørsmål skal utdypes med argumenter, så må en ta med både argumenter for og argumenter imot. Det er metodisk elementært ikke å operere med ledende spørsmål.

Legg også merke til siste setning. Her er budskapet at kommuner bør «slå seg» sammen - ikke «bli slått» sammen. Ordlyden peker i retning av frivillighet. Men hvem kan ha noe imot at kommuner «slår seg» sammen? Debatten dreier seg jo ikke om dette. Debatten dreier seg om at Stortinget skal kunne tvinge kommuner som ikke vil det, til sammenslåing.

En garvet politiker som Lars Sponheim kan stadig vekk tillate seg å blande sammen tvang med frivillighet. En politiker har mulighet til å agitere, tale med flere tunger, bruke reklamespråk og andre metoder for å få oppslutning om egen person og eget parti.

Pressens oppgave er derimot å korrigere og kritisere politikere som går for langt i sin agitasjon. Med mindre en avis har fått et politisk mandat fra sine eiere og åpent gir tilkjenne sin status som kampanjeavis. Og utålmodige sentrale politikere bør kanskje dempe sin iver og overlate til sine lokale tillitsvalgte eventuelt å stille opp for kommunesammenslåing ved neste korsvei - som er lokalvalget i 2011.