Kommunal-europeisk samboerskap

Den europeiske paraplyorganisasjonen CEMR er også med på flyttelasset. Besøkende fra norske kommuner og fylkeskommuner er hjertelig velkommen til dette glade kommunale fellesskap.

Fra 1990 har de kommet til Brussel og åpnet kontorer i tur og orden, de aller fleste av de nasjonale forbundene for kommuner og regioner. Den direkte årsaken var penger, hva ellers skulle det være?

Året før, altså i 1989, reformerte EU (eller EF, som det da het) regionalpolitikken. Resultatet var at regionale myndigheter fikk direkte beslutningsmyndighet i bruken av EU-midlene. Samtidig økte størrelsen på regionalbudsjettet betraktelig og fortsatte å øke, fram til dagens tredel av budsjettet. Siden har Brussel vært viktig for regionale og kommunale myndigheter.

Den formelle etableringen av det indre marked i 1992 førte til at Brussel ble enda viktigere for kommuner og regioner. Felles regler på så ulike områder som vann, avfall, miljøkonsekvensanalyser, anskaffelser, støtte til næringsutvikling og mange andre, har gjort det nødvendig for kommunal og regional forvaltning Europa rundt å ha kunnskap om, og kontakt med, det europeiske forvaltningsnivået.

Halvannet tiår senere har KS i Brussel selskap av søsterorganisasjoner fra 21 land, og da teller vi ikke Belgia og flere av delstatene i Tyskland, hvis delstats-KS-er også har funnet veien til Brussel. Og flere er på vei - Litauen ser ut til å bli neste.

Parallelt med KS-enes komme til Brussel har også regioner og byer som selvstendige aktører sett viktigheten av løpende kontakt med det europeiske forvaltningsnivået. I dag teller man rundt 300 regionale representasjoner. Seks av disse er norske: Osloregionen, Sørlandet, Stavangerregionen, Vest-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge.

Det kommunale og regionale europeiske miljø i Brussel er i dag stort, mangfoldig, veldig aktivt og dynamisk, og setter i aller høyeste grad sitt preg på Europa-hovedstaden.

Etter påske starter en ny arbeidshverdag i The European House of Cities, Municipalities and Regions. 55 personer fra KS-er Europa rundt vil ha sitt daglige virke i huset, fra Kypros i sør til Island og Norge i nord, fra Storbritannia i vest til Estland, Latvia, Romania og Bulgaria i øst.

Men inngangen i fellesskapet har ikke vært uten komplikasjoner. Det glade europeiske samboerskap minner mistenkelig om et ganske så vanlig samboerskap. For hør bare: Hva er passe nivå på sikkerheten på IT-systemet - «Rolls-Royce-varianten eller Lada-klassen? Hvordan deler man på kvadratmeterne? («Vi skal ha så mye, ellers er vi ikke med!»)

Tregulv på kontorene - hvilken uhørt luksus? Tepper skal det være! Skal etasjene fordeles etter landenes beliggenhet i Europa, etter språk eller andre interessante variabler? Farge på kontorveggene? Hørt på maken, det hører da ingensteds hjemme. Snakker belgiske vaktmestre virkelig ikke annet enn fransk og nederlandsk? Hjemme hos oss snakker de engelsk, mener man på Sagaøya. Åpent kontorlandskap, sa du? Nei, dét vil man i hvert fall ikke ha i sørlige strøk.

Og videre: Dele kopimaskin - det kan man absolutt ikke gjøre med alle, mener man like sør for Skagerrak. Og espressomaskinen - den vil vi har for oss selv, uttrykker man øst for Kjølen. Enda lenger øst vil man gjerne dele på espressoen, så nå har man altså to!

Man snakker og forklarer, jenker og forhandler, og ikke minst: Legger godviljen til. Det vil si, helt til man skal gi barnet navn. For hva skal huset hete, på engelsk altså? E-postboksen fylles opp av glohete meninger om saken fra alle Europas hjørner. Våre engelske venner får slett ikke medhold i tolkningen av hva en town er, for ikke å si municipality, commune, community, city og region. Og for ikke å glemme det viktigste: Local authority - favner ikke det alt det som før er nevnt? Det mener man ganske så hardnakket på en halvøy lenger sør.Avstemming må til, og saken er avgjort.

Det er demokrati, og det er ikke pent, sies det. Ordtaket blir illustrert igjen og igjen etter hvert som prosessen skrider fram.

Midt i flyttesjauen, 24. mars, feiret EU 50 år, med stor festivitas i Brussels storstue, Paleet for fin kunst, tegnet av Belgias store jugendstilarkitekt Victor Horta. Alle slags interesser og representanter er invitert; ambassadene, regionkontorene, KS-ene og mange andre. Den belgiske statsministeren taler med innlevelse om de seks første EU-landenes beslutning om å binde sammen sine stål- og kullindustrier, for å hindre ny opprustning. Europakommisjonens portugisiske president følger opp med å understreke det unike i de 50 årene med fred som Europa nå har hatt.

Plutselig blir man godt og grundig minnet om hva som er alternativet til samlivets arbeidsomme hverdag og ditto demokrati - vakkert eller ikke.