Kommunal business

Hva skjer når lokalpolitikere skal handle med profesjonelle eiendomsutviklere, er spørsmålet Aftenposten stiller i en artikkelserie om kommunal eiendomsforvaltning. Svaret ligger allerede i spørsmålet. Lokalpolitikeren er amatør og blir «lurt» av den profesjonelle eiendomsutvikleren. Det er rått parti og ubalanse i kunnskapen om hvordan markedssystemet fungerer. Den profesjonelle eiendomsutvikleren kan se et potensial i en tomt som amatørene i kommunestyret ikke hadde tenkt på. Han kan selge videre til god fortjeneste. Han kan finne smutthull i konsesjoner og andre bånd som er lagt på eiendommen, og etablere noe som lokalpolitikerne slett ikke vil ha. Alt dette har opp igjennom årene skjedd i kommuners håndtering av kjøp og salg av eiendommer og tomter.

I Aftenpostens, så langt, tre artikler handler en om Oslo kommune som har solgt sykehusboliger for å skaffe penger til sosialboliger. Nå leier de de samme boligene tilbake til en høy pris. De to andre sakene er fotballsaker fra Sandefjord og Skien. I Skien har kommunen gitt store pengegaver til fotballklubben Odd Grenland så de kan få seg et stadion. Problemet er at kommunen har viklet seg inn i en næringskontrakt i tilknytningen til stadion som de antakeligvis må betale dyrt for i årene som kommer. I Sandefjord ga kommunen en tomt til fotballklubben for å bygge stadion. Fotballklubben solgte deler av tomten videre og tjente 40 millioner kroner. Ordføreren skjønner at noen reagerer på dette, men pengene skal altså fotballklubben bruke til å bygge fotballarena.

Det finnes flere kommuner enn Skien og Sandefjord som har hjulpet klubbene sine med penger. Og de gjør det i trygg forvissning om at store deler av velgermassen er så fotballgærne at de støtter tildelingen. Selvfølgelig kunne pengene heller vært brukt på eldresenter og barnekor. Men en fotballklubb i eliteserien gir lokal stolthet og er god omdømmebygging. Går det godt for laget er ringvirkningene mange. Det løfter hele byen. Mange kommunestyrer vurderer dette som så viktig at de gir avkall på raske millioner i kassa. For å sørge for stedsutvikling, et positivt tilbud til innbyggerne og omdømmebygging er også en kommunal oppgave.

At kommuner selger leiligheter de ikke klarer å vedlikeholde, er kanskje ikke så dumt. Kommunene har i årevis spart på vedlikehold, og etterslepet er stort mange steder. At man leier de samme boligene tilbake til en høy pris er selvfølgelig ikke så god butikk. Men hadde det blitt billigere for kommunen å pusse opp og vedlikeholde boligene selv? Og hadde det blitt gjort? Saken om sykehusboligene i Oslo er spesiell for der solgte kommunen boligene, staten tok pengene som en del av oppgjøret rundt sykehusreformen, og kommunen må leie de samme boligene tilbake til personer med «svak boevne». Men hvis kommunen ikke skal eie sine egne boliger, er ofte markedet for sosialboliger begrenset. Hvor skal da boligene komme fra?

Lokalpolitikere skal selvfølgelig holde orden i økonomien, og ikke gi bort fellesskapets midler til kommersielle formål. Men av og til kan det bli en vinn/ vinn situasjon. Kommunen får sitt hotell eller badeland og utbyggeren får en billig tomt til «butikken» sin. Men ikke minst:Innbyggerne får flere arbeidsplasser. Næringsutvikling heter det på kommunalsk, og det er jobb nummer en i mange kommuner.