Klimakutt i Grenland

«Klimakutt i Grenland» har vært et samarbeidsprosjekt mellom grenlandskommunene, næringslivet, forskningsinstitusjoner, akademia, fylkeskommunen, Fylkesmannen og miljøorganisasjoner. I prosjektet er det blitt utarbeidet en statusrapport og en handlingsplan for hvordan de ulike aktørene kan redusere sine klimagassutslipp. Telemarksforsking har vært engasjert av Grenlandssamarbeidet i arbeidet med handlingsplanen og bistått de sju arbeidsgruppene i prosessen.

Til forskjell fra kommunale klima- og energiplaner inneholder handlingsplanen tiltak som går ut over kommunenes handlingsrom. Den inkluderer tiltak i industri og landbruk som disse sektorene selv har utformet. Fylkeskommunen som utviklingsaktør har også aktivt deltatt i utformingen av planen. Den er unik med sin helhetlige fokus, som går på tvers av kommuner, sektorer og ansvarsforhold. Planen vil være et verktøy for en bærekraftig stedsutvikling med lavere utslipp og bedre miljøprofil.

Ifølge rapporten Klimakur 2020 er de nasjonale virkemidlene per i dag ikke tilstrekkelige til å nå de norske klimamålene fram mot 2020. Investeringer i infrastruktur innen miljøvennlige løsninger, eksempelvis innen energi og transport, må stimuleres i langt sterkere grad fra myndighetenes side. På den måten vil de ulike samfunnsaktørene gis insentiver til å gjøre de klimavennlige valgene.

Et talende eksempel er behovet for statlig engasjement ovenfor industrien i Grenland. Industrien her står for den største geografiske konsentrasjonen av klimagasser i landet. Dette til tross for omfattende tiltak og store reduksjoner i utslippene de siste årene. Fangst, transport og lagring av CO2 vil redusere utslippene i Grenland med om lag 2 millioner tonn. Dette vil være et betydelig bidrag i nasjonal sammenheng. Også CO2 fra biobrenselanlegg vil kunne håndteres i et slikt opplegg, noe som vil svært god klimaeffekt.

En etablering av CO2–håndtering av industriutslipp vil imidlertid ikke bidra til en dreining bort fra fossile og over mot fornybare energikilder – her må det andre virkemidler til.

I Grenland er det et sterkt behov for å se regionen under ett i areal- og transportplanleggingen. Etter industriutslipp er utslipp fra transport den største kilden til klimagasser fra regionen. Det sammenhengende bybåndet i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble gir unike muligheter for gode samarbeidsløsninger innen transport og byutvikling. En fortetting av boliger, arbeidsplasser, handelsvirksomhet, servicefunksjoner og barnehager/skoler i byer og tettsteder vil gi redusert transportbehov og grunnlag for sterk satsning på kollektivtransport. Etablering av trikk i bybåndet og bruk av biogass fra matavfall til bussdrivstoff er tiltak som foreslås i planen og som er under utredning. En utbygging av Eidanger-parsellen påpekes å ha en stor effekt på overføring fra vei til bane både for persontransport og gods siden reisetiden kortes ned.

Kommunene forvalter store bygningsmasser, og energisparing og omlegging fra oljefyr til fornybar energi er sentrale tiltak for kommunene. God energiledelse, både i det private og det offentlige, vil være sentralt for å få kontroll med energibruken. Tilgangen på bioenergi er stor i regionen, men det blir fremhevet at de lave strømprisene gjør det vanskelig for bioenergi å komme inn på markedet.

I planen foreslås det utvikling av en helhetlig informasjonsstrategi for godt klimavett i regionen. Også kampanjer som «Earth Hour» med fokus på energibruk og «Mobilitetsuka» som skal stimulere tilredusert bilbruk, foreslås. For at informasjon og kampanjer skal ha reell effekt er det viktig at stat, kommuner, fylkeskommune – og næringsliv – legger til rette for de gode miljøvalgene.

Prosessen med utarbeidelse av handlingsplanen er blitt gjort med omfattende medvirkning fra ulike aktører. Viktige prinsipielle spørsmål er blitt diskutert underveis for å finne fram til noen veivalg og en konsensus om tiltak som de ulike bidragsyterne er fornøyd med.

Forholdet mellom naturgass som et fossilt brensel og fornybar gass fra organisk avfall er eksempelvis blitt diskutert. Det samme gjelder konkurranseflaten mellom utbygging av infrastruktur for naturgass og for bioenergi. Tilnærmingen med konsensus innebærer at tiltak som direkte står i konflikt med hverandre ikke er tatt inn i planen.

Det kan oppnås betydelige utslippsreduksjoner i Grenland dersom de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Handlingsplanen er vedtatt i Grenlandsrådet i februar 2010. Nå blir det opp til næringslivet, kommuner, fylkeskommunen og enkeltindividet å gjøre ord og tekst om til handling. Statens oppgave er å legge til rette for de gode regionale initiativ og tiltak som framkommer i handlingsplanen.

Skrevet av: Christine Hvitsand, Telemarksforsking og Karianne Resare, Grenlandssamarbeidet