Kjør debatt om skolestruktur

- Jeg driver svogerforskning, sa statsministeren, da han møtte lokalpolitikere på årets ordførerkonferanse.

Svogerforskning defineres som usystematiske observasjoner og generaliseringer basert på egen omgangskrets. Statsministeren er gammel forsker fra Statistisk sentralbyrå og vet at svogerforskning ikke er kan tas helt alvorlig. Men skal han få lirket det kjetterske spørsmålet forbi Sp-leder, kommunalminister og grendeskoletilhenger Åslaug Haga, må det kanskje gjøres litt usystematisk. Statsministerens lokalpolitiske omgangskrets vrir litt på seg, når de får dette spørsmålet. For alle som har prøvd å tukle med skolestrukturen, vet det blir bråk.

Det er selvfølgelig en grunn til at statsministeren ønsker å peke på skolestrukturen. Spredt skolestruktur er dyrt. Skole i hver grend tar store ressurser, og det betyr at andre sektorer må prioriteres ned, eller at man ikke har råd til forbedringer av skolens innhold.

Statsministeren er opptatt av å innføre heldagsskole. Skulle det gå noen grendeskoler med i dragsuget, ligger han nok ikke våken om natten av den grunn. Tvert imot. Målet med statsministerens svogerforskning er at skolene skal omstruktureres, slik at det blir rom for heldagsskolen.

- Skolestrukturen er mange steder basert på bosettingen anno 1965, sa statsministeren til ordførerne.

Så her må altså noe gjøres.

Har vi den riktige skolestrukturen? Burde vi hatt færre skoler med flere tilbud? Eller skal vi beholde og utvide de skolene vi har, men ikke bygge idrettshall og kulturhus? Dette er spørsmål som kan få fart på velgerne. Få saker skaper mer engasjement enn lokalisering og spørsmål rundt skolestrukturen. Flere lokale lister har oppstått på bakgrunn av skolestrider, og mange lokalpolitikere har begynt sin karriere som aksjonister for bevaring av nærskolen eller bygging av ny skole.

En som vet mer om spredt skolestruktur enn de fleste, er avtroppende ordfører Thor Lillehovde (Ap) i Ringsaker. Hans kommune, med 32.000 innbyggere, har 21 kommunale grunnskoler, pluss en steinerskole og en montessoriskole. Målet er å komme ned i 18 grunnskoler.

Ringsaker ligger under landssnittet på de nasjonale prøvene, og til Hamar Arbeiderblad sier professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark at elever ved småskoler kommer dårligere ut enn elever ved større skoler. Han har forsket på elever fra grendeskoler med 20 til 70 elever og sammenlignet dem med elever fra større skoler. Han mener grendeskoleelevene kommer systematisk dårligere ut, og at forskjellene opprettholdes gjennom ungdomsskolen.

- Det vil si at de klart dyreste skolene gir de dårligste resultatene, konkluderer professoren.

Han får selvfølgelig det glatte lag av LUFS (Landslaget for nærmiljøskulen), som mener professoren trekker slutninger på for spinkelt grunnlag.

Ordfører Lillehovde konstaterer at i debatten om skolestruktur er følelser viktigere enn pedagogiske prinsipper. Debatten om skolestruktur handler ofte om reisetid for ungene og om hva som skjer med bygda når skolen forsvinner. En bygd som mister skolen sin føler seg nedprioritert. Den vokser ikke. Innbyggerne har ikke lenger et naturlig møtested, og ungene kan ikke gå til skolen. Så får det heller være at lille Marius blir dårlig i engelsk eller aldri får skolekjøkken. Eller?

Er dere trygge på at dere har den riktige skolestrukturen?

Kjør debatt!