Kjønnslemlestelse - ta ansvar lokalt!

Statsråd Karita Bekkemellem har forstått at helseundersøkelser av jentebarn er veien å gå for å få bukt med dette forferdelige overgrepet mot vergeløse barn. Statsråd Sylvia Brustad sier derimot nei til slike undersøkelser.

Mens regjeringen slåss internt, er min oppfordring til helsestasjonene over det ganske land: Ta ansvar lokalt og inkluder også jenters underliv i helseomsorgen.

Det er vel knapt noen som ikke husker fjernsynsbildene fra år 2000, da TV2 avdekket at jentebarn i Norge kjønnslemlestes. Dette rituelle overgrepet er så voldsomt at det nesten ikke er til å ta innover seg. Derfor burde det også være enighet om å benytte alle mulige virkemidler for å beskytte de mest vergeløse blant oss - små barn - mot denne urgamle skikken.

Men legestanden er delt. Er det et overgrep å helseundersøke jenters underliv? Ja, sies det fra ulike hold. Hvis dette stemmer, da må vel kontroll av at testiklene er på plass i pungen hos guttebarn - en undersøkelse som innebærer fysisk kontakt - også være et overgrep, eller?

Debatten om helseundersøkelser eller ei, er stygt preget av føleri og ikke fornuft. Stygt fordi det er så fullstendig utålelig at kjønnslemlesting av norske jenter, om de er norskfødte eller innvandret, får foregå. Og stygt fordi debatten oser av tabuer knyttet til jenters kjønnsorgan som burde høre hjemme i en helt annen tid.

Europas fremste eksempel på å sette fornuften og omsorgen i førersetet, er å finne i Frankrike.

Les dette og lær: Den franske legen Emanuelle Piet arbeider ved helsestasjonene i fylket Seine-Saint-Dénis. På bakgrunn av mistanke om at særlig vestafrikanske jentebarn ble lemlestet, foretok hun i 1987 en kartlegging av 500 vestafrikanske jentebarn i alderen 0-6 år. Samtlige var lemlestet. Noen av overgrepene ble brakt inn for domstolen med fellende dommer.

Piet initierte systematiske helseundersøkelser av alle barns kjønnsorganer ved de allerede eksisterende helsekontrollene og informerte foreldre om hvorfor; de betydelige helseskadene ved kjønnslemlestelse, og at praksisen faktisk er forbudt ved lov. Beskjeden var klar: Avdekkes lemlestelse, vil forholdet bli straffeforfulgt. Ti år senere kartla hun på nytt 500 vestafrikanske jenter i alderen 0-6 år. Kun sju var lemlestet.

Nye rettssaker fulgte, og det forebyggende arbeidet fortsatte. I år 2000 foretok Piet en ny kartlegging; av 500 barn var ingen lemlestet. Og fremmøtet ved de frivillige helseundersøkelsene var like god som før.

La det være klart: Piets undersøkelse er en «klinisk observasjon», dette fordi at nesten alle former for kjønnslemlestelse kan ses med det blotte øyet.

Det er ikke minst Piets erfaringer som ligger til grunn for at Karita Bekkemellem ønsker å innføre obligatoriske helseundersøkelser av alle barns underliv.

Å undersøke jentebarns underliv handler om langt mer enn å forebygge kjønnslemlestelse. Dette påpekte Arne Kristian Myhre og Dag Bratlid, barneleger ved St. Olavs Hospital, i Aftenposten 21. mars i år.

Her slår de først fast dette: «Det har alltid forundret oss at småjenters underliv skal være et medisinsk ikke-tema. En alvorlig konsekvens av dette er at mennesker er blitt feilaktig dømt for seksuelle overgrep mot småjenter, ene og alene fordi man ikke har hatt kunnskap om hvordan underlivet til små jenter faktisk ser ut. Dessuten får småjenter ofte ikke diagnostisert tilstander som kan føre til feilaktig diagnose og behandling (…). Jenter utgjør halvparten av barnepopulasjonen. Symptomer og sykdommer fra urinveiene og underlivet er hyppigere hos jenter enn hos gutter. Begrunnelsen for å undersøke jenters underliv på samme måte som hos guttene, gir seg derfor selv.»

Myhre og Bratlid foretok «en grundig undersøkelse av underlivet til et stort antall jenter i 5-6-årsalderen». Og hvordan reagertejentebarna på dette?

«Vi gjorde (…) den observasjon at undersøkelsen av underlivet på ingen måte ble oppfattet som et overgrep sammenlignet med andre undersøkelser barna også gjennomgikk. Undersøkelsen av underlivet ble oppfattet som litt verre enn undersøkelse av halsen, men ikke så ubehagelig som undersøkelsen av øret. Svært få barn syntes underlivsundersøkelsen var spesielt ubehagelig.»

Myhre og Bratlids konklusjon er at rutinemessige undersøkelser av også jentene, «vil føre til en nødvendig ´avstigmatisering´ av denne delen av kroppen, noe som er viktig også av rent medisinske grunner».

I Human Rights Service har vi snakket med en rekke leger og helsesøstere som forteller at de på eget initiativ har innlemmet jenters underliv i undersøkelser på helsestasjonen i førskolealder. Samtlige har kun positive erfaringer, også med foreldre med ikke-vestlig bakgrunn. Min oppfordring er derfor denne: Ikke vent på eventuelle pålegg fra regjeringen. Ta ansvar lokalt!

Skrevet av: Hege Storhaug