Kjærlighet i praksis

Ordførerkonferansen er en årlig seanse. Dit kommer landets ordførere for å klage sin nød til regjeringsmedlemmene som skal lytte og svare. Men i år ble det sendt en forebyggende kjærlighetsstrøm utover forsamlingen før de i det hele tatt kom i gang.

- Jeg vil hylle dere, sa Jens Stoltenberg. - Jeg vil hylle dere grenseløst for den jobben dere gjør. Det er en viktig og krevende jobb med uklart mandat og mange hensyn å ivareta.

Han nevnte krysspresset mellom forventninger fra velgerne, krav fra organisasjoner og pålegg ovenfra. Og han unnlot selvfølgelig ikke å nevne at denne regjeringen har øst penger over kommunene. Hyllede ordførerne står altså i takknemlighetsgjeld til regjering.

- Hver dag må dere stå opp og takke Åslaug Haga for de pengene, sa Stoltenberg.

Så kom Åslaug Haga på podiet og sa det hun ikke får lov å si av sine medarbeidere. Nemlig: Jeg elsker norske kommuner. Norske kommuner er geniale.

At medarbeiderne i departementet ikke synes kommunalministeren skal si slikt, forbauset kanskje ikke ordførerne. Men hun sa det altså. Og det forplikter vel?

Så var det ordførernes tur. De fleste måtte jo åpne med å takke for kjærlighetserklæringene. Men så kom bekymringene og ergrelsene. Denne gangen er det NAV som aktiverer det kjølige forholdet mellom stat og kommune. NAV-reformen går sin gang, men slett ikke knirkefritt. Staten flytter arbeidsplasser ut av kommunene, og sentraliserer dem. Lokalt oppfører de statlige representantene seg arrogant ovenfor sine kommunale samarbeidspartnere. De hyller dem slett ikke, og det er lite tegn på kjærlighet. De får knapt nok respekt, de tidligere sosialarbeiderne fra kommunenes sosialkontor, og som en ordfører sa:

- Statens dominans truer hele reformen.

Sagene bydel i Oslo har funnet sin lokalt tilpassede variant av NAV som får folk i arbeid. Utviklingssenteret har resultater å vise til i en bydel på Oslos østkant hvor de sosiale problemene er store. Men dette kan ikke fortsette fordi det ikke passer inn i kakeforma til NAV. Flere kommuner rundt om landet har lignende eksempler. Ordfører Borgar Valle (Sp) på Tynset har også et godt tilbud, og han synes det er trist å måtte avvikle noe som virker.

Her har Jens og Åslaug en fin sak. Det er lett å slenge om seg med kjærlighetserklæringer i en opphetet stund, men når hverdagen kommer er det handling som teller. En hyllest til ordførerne ville kanskje være å gjøre som Tynset-ordføreren også foreslo, nemlig å sørge for at tjenesten ble styrt og finansiert av ett forvaltningsnivå. Det som i hvert fall må skje, er at stats- og kommuneansatte føler seg likeverdige. Et forsøk på å slå sammen de sosiale tjenestene som ble gjort i Grimstad tidlig på 90-tallet strandet blant annet på dette. Kulturen var for forskjellig i stat og kommune.

Forholdet mellom staten og kommunene har lenge vært dårlig i Norge, og NAV er et symptom. Kanskje må kjærlighet begynne på toppen. Så får vi se hvor lang tid det går før ordførerne går med T-skjorter som forkynner: Jeg elsker den norske stat, og jeg ville hylle alle statsrådene i regjeringen.