Kaster legene til løvene

Gradert sykemelding skal ifølge den nye IA-avtalen snarere være regelen enn unntaket. Allerede etter åtte uker – tidligere var det 12 – skal legene ut og møte arbeidsgiver og den sykmeldte for å drøfte tilrettelegging på arbeidsplassen.

De fleste kommuner har mangel på allmennleger, noe som skjules av mye overtidsjobbing og høy effektivitet blant legene. Det er naturlig å forvente en ekstrainnsats av lønnsadelen i helsesektoren, men med IA-avtalen må arbeidslivet lene seg enda tyngre på denne gruppen.

Legene skal ut og inn av bedriftsmøter og kan bli presset av arbeidsgiverne til å utlevere taushetsbelagte pasientdata om den sykmeldte. Det vil ikke overraske om yrkesgruppen allmennleger vil få økt forekomst av stressnerver og muskel- og leddsmerter i tiden framover.

Spørsmålet er dernest hva andre yrkesgrupper kommer til å merke av den nye IA-avtalen. Ifølge regjeringen, LO, NHO og KS skal avtalen gjelde alle fast ansatte i IA-bedrifter, selv om sykefraværet varierer enormt mellom yrkesgruppene. Mens konkurranseutsatt industri har senket fraværsprosenten i takt med konjunkturnedgangen, øker sykefraværet blant omsorgsarbeidere i kommunal sektor. Vil medisinen – og målet om 20 prosent fraværsreduksjon – være den samme i disse gruppene?

Spørsmålet om hvordan noen få forhåndsdefinerte virkemidler skal gi effekter for hele spekteret av arbeidstakere, var ikke fem sure sild verdt i forhandlingene om ny IA-avtale. Dette gir grunn til å anta at legene, som siste ledd i en lang kjede, trekker det berømte svarteperkortet. De har fått ansvaret for å senke fraværet.

I tillegg til å foreskrive deltidsarbeid og tunge omorganiseringer på arbeidsplassene, skal legene begynne å samkjøre sykemeldingspraksis for bestemte diagnoser – uavhengig av hva pasienten jobber med. På den måten skal man unngå manipulerende pasientstrategier eller lettvinte løsninger i løpet av de 20 minuttene staten refunderer for hver legekonsultasjon. Utvidede konsultasjoner på 45 minutter kan føre til represalier mot legene fra ligningskontoret og ellers gjøre det umulig for dem å betjene de lange pasientlistene.

Graderte sykemeldinger vil med sikkerhet gi så mange organiseringsproblemer i små og mellomstore virksomheter at de fleste som kommer tilbake 10 eller 20 prosent stilling, vil oppholde seg i fellesarealer og på røykebalkonger. Hvis IA-bedriftene ikke klarer å tilrettelegge effektivt, når vi ikke målet om lavere totalt sykefravær. Dermed vil legene kunne vise til at graderte sykemeldinger ikke fungerer fordi arbeidsgiverne ikke følger opp. Pasientene vil settes under press på jobben for å få full sykemelding, noe som setter IA-avtalen sjakk matt.

Med tom verktøykasse vil IA-avtalens mål om 20 prosent nedgang i sykefraværet måtte realiseres gjennom kutt i det egenmeldte korttidsfraværet, som i dag står for bare 1 prosentpoeng av fraværet.

Leger med hang til å se samfunnsproblemet med sykefravær, vil i det minste kunne puste lettet ut over at sykelønna er bevart – også for dem selv. I Sverige ligger sykefraværsreglene et par hakk lenger framme i den europeiske utviklingen. Der er to karensdager obligatorisk for alle og sykelønna redusert til 80 prosent av fast lønn. Hvis norske myndigheter og arbeidstakersiden ønsker seg dit, er det naturlig å legge opp til dagens strategi: En IA-avtale som ingen tror kommer til å senke fraværet og en legestandsom kastes til løvene.