Kan ledelse læres?

Etter en omfattende vurdering av tjeneste- og ansvarsområder, gikk Lyngdal kommune i 2008 over til «flat struktur» i den administrative organisasjon – en organisasjon bestående av tjenesteenheter knyttet til aktuelle fagområder og viktige støtteenheter med stabsfunksjoner. Vi hadde da fått vår formelle organisasjon på plass, strukturer og samarbeidslinjer var klare, men vi hadde et uttrykt behov for å arbeide videre med «innholdet og kulturen» i vår organisasjon. Gjennom programmet «Veksthus for ledere» definerte vi blant annet følgende målsettinger for vårt lederutviklingsprogram:

• Evne til å utvikle faglig og personlig autoritet i lederrollen.

• Evne til å videreutvikle grunnlaget for samhandling i en folkevalgt styrt organisasjon.

• Evne til å håndtere og utnytte positivt bevisste og ubevisste krefter i egen organisasjon.

Under årets kommunedager i Oslo ble spørsmålet «Trenger vi kommunen?» reist. Det ble vist til mange eksempler knyttet til stadig sterkere statlig styring gjennom nasjonale, økonomiske prioriteringer og krav til detaljert rapportering. For eksempel: Nasjonalt fremmes signaler om behovet for flere sykehjemsplasser, mens i mange kommuner opplever lederne i sektoren at det største ønsket fra brukerne, er å få best mulig hjelp i eget hjem.

Nav-kontorene er i stor grad organisert og innredet etter standard gitt av Nav-direktoratet, og som på tross av en sentralt dirigert struktur skal svare til behovet for lokal tilpasning.

Skoleutvikling vurderes ut fra blant annet resultatene av nasjonale prøver og den enkelte kommunes utgifter per elev, mens vi lokalt erfarer at det er den gode lærer, i god samhandling mellom hjem og skole, som legger grunnlaget for det beste læringsmiljøet.

Kommunale enhetsledere rekrutteres ofte gjennom fagmiljøet – fagpersoner tar utfordringen i lederskap. Da én av våre ledere gikk fra å være kollega til å bli leder i sitt eget fagmiljø, gjorde han følgende refleksjon, sammen med andre lederkolleger: «Hvorfor gjør de ikke som jeg sier?»

Vedkommende leder reflekterte videre over hva han som leder hadde behov for å arbeide videre med for å oppnå faglig og personlig autoritet hos sine medarbeidere. Utfordringen med å ta lederskap, å ta ansvar for både økonomi og personale ut over det totale fagansvaret, er krevende, men det er også her det ligger muligheter for å kunne gjøre tilpasninger som munner ut i et lokalt best mulig tjenestetilbud.

Lederskapet kan ikke ivaretas gjennom retningslinjer og styringssignaler alene. Kommunale enhetsledere skal ivareta den interne organisasjonsdialogen, politiske prioriteringer og innbyggerdialogen i sin lederhverdag. De skal bidra til at sentrale styringssignaler omsettes til gode tjenester som gagner innbyggerne i sin kommune. Lokalt lederskap skal legge til rette for demokrati og deltakelse, og effektiviteten må kunne synliggjøres gjennom lokale løsninger basert på lokale behov og forutsetninger.

Lederopplæring kan ikke endre den enkeltes personlighet, men ved å arbeide sammen om å utvikle en prosessorientert arbeidsform, kan mange ledere få mulighet til å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til ledelse. Kommunalt lederskap krever innsikt i og forståelse av komplekse endrings- og utviklingsprosesser der man må forholde seg til makt, interessemotsetninger, personkonflikter og etiske dilemmaer. Tjenester skal løses på tvers av fagområder, og lederne må dermed samhandle på tversav både fag- og myndighetsområder for å skape de beste løsninger.

Mange kommuner gjennomfører i dag omfattende lederutviklingsprogrammer der politikerne bidrar med både nødvendige bevilgninger og god støtte til utviklingen av lederskapet i egen organisasjon. Skillet mellom de folkevalgte og en stadig mer profesjonalisert administrasjon er i KS’ lederpolicy betegnet som «det skapende spenningsfeltet».

I disse dager pågår planlegging av høstens folkevalgtopplæring for alle kommunepolitikere, både gjenvalgte og nyvalgte. Jeg håper at også de politikere som har lang fartstid, ser nytten av å delta i opplæringen. Fokus på samhandling mellom politikk og administrasjon, med avklaring av roller og oppgaver, vil være et viktig grunnlag for en trygg utøvelse av det kommunale lederskapet.

Ledelse kan ikke læres gjennom teori alene, men et lederutviklingsprogram som bygger på grunnleggende teori, koblet tett til trenings- og læringsorganisasjon i programperioden, gir gode fagledere et godt grunnlag for å videreutvikle sitt lederskap.

Programmet «Veksthus for ledere» har gitt oss en innsikt i og forståelse av egen organisasjon og et godt grunnlag for utviklings- og endringsarbeid som krever deltakelse fra hele organisasjonen.