Jobb nr. 1 må bli den viktigste

«Budsjettet er godt tilpasset situasjonen», sa finansminister Kristin Halvorsen (SV) da hun la fram forslaget til statsbudsjett for en evighet siden - det var 7. oktober.

Det ligner årets understatement når det rødgrønne flertallet i finansinnstillingen mener «mye tyder på at konjunkturtoppen er passert» og fastholder at veksten blir 2 prosent neste år.

Høyres Jan Tore Sanner har allerede karakterisert debatten som en parodi, men også opposisjonen spriker i alle retninger i sine svar.

Daglig kommer nye dystre spådommer. Tirsdag anslo OECD BNP-veksten til minus 0,4 prosent neste år - pluss 1,3 prosent i Norge. SSBs kvartalsregnskap samme dag viste bråbrems og bare 0,2 prosent vekst i tredje kvartal.

Hvordan kan det samme budsjettet, med en liten pålusning på 100 millioner, fortsatt være godt tilpasset en dramatisk forverret sitasjon?

Svaret fra rødgrønne politikere er at jobb nr. 1 er å få ned renta. Et mer ekspansivt budsjett kan hindre det. Regjeringen mener fortsatt budsjettet er ekspansivt og vil stimulere til å investere i veier og skoler.

Men de største grepene er tatt utenfor budsjettet:

• Stor bankpakke på 350 milliarder kroner.
• Utvidelse av Kommunalbankens låneramme med 20 milliarder kroner sist fredag.
• Utvidelse av GIEKs ramme med 50 milliarder kroner og Innovasjons Norges med 1 milliard søndag.

Siden statsbudsjettet ble lagt fram har Norges Bank satt ned styringsrenta med til sammen 1 prosentpoeng, til 4,75 prosent.

Sammen med Norges Bank har regjeringen grepet ondet ved roten: For lite penger til skyhøy rente. De pøser penger inn i private og offentlige finansinstitusjoner - venter og håper at oppskriften skal virke.

Men brent bank skyr ilden. Siden Lehman Brothers gikk over ende 15. september, har alle verdens banker vært livredde og voktet det de har igjen i pengebingen som Onkel Skrue.

Å få ned renta er regjeringens jobb nr. 1 - i betydningen den første jobben. Men en rødgrønn regjerings jobb nr. 1 - i betydningen den viktigste jobben - kan ikke være annet enn arbeid til alle.

Norges Banks nyeste prognose viser at arbeidsledigheten vil stige til 3,3 prosent neste år og 4 prosent i 2010.

Skanska varsler at de kvitter seg med 800 personer i Norge første halvår neste år. Ledigheten i byggenæringen har vokst med 1.200 personer det siste året. Ifølge Byggenæringens Landsforening vil 60.000 arbeidstakere bli berørt av fallet i aktivitetsnivå i år og neste år.

Dersom pengesprøyten inn i bankvesenet ikke begynner å fungere bedre snart, må annen medisin prøves.

Køen av ledige hender må kobles mer direkte med køen av uløste oppgaver. KS gjorde det sist uke klart at kommunene står klare til å bruke 30 milliarder kroner på bygg og vedlikehold neste år.

En rødgrønn regjering kan ikke vinne valget neste år med opp mot 100.000 arbeidsledige. Det er Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen smertelig klar over.

Da Stoltenberg presenterte den siste krisepakken søndag, var det et taktskifte både i kriseforståelse og vilje til handling. Han betegnet finanskrisens konsekvenser som «det alvorligste økonomiske tilbakeslaget verden har opplevd siden 1930-tallet», og varslet flere pakker framover.

Allerede i dagens debatt kan Stoltenberg og Halvorsen komme til å varsle nye tiltak og tillegg til budsjettet. Det er uvanlig at det skjer, men det er også situasjonen vi står oppe i.