Jobb, jobb, jobb!

Uførereformen er den aller første som Bjurstrøm (Ap) tar fram tirsdag. Regjeringen skulle egentlig legge fram reformen for Stortinget i desember, men den ble utsatt fordi den er «er svært omfattende med store konsekvenser», som det het i pressemeldingen fra departementet. Den forklaringen har blant andre Høyre liten tro på. Partiet mener at årsaken til utsettelsen åpenbart er uenighet innen regjeringspartiene. Det har vært mye politisk uro rundt tilpasningen av uføretrygden til pensjonsreformen som trådde i kraft 1. januar. Særlig har det stormet rundt levealdersjusteringene og forslaget om å skattlegge uførestønad på linje med lønnsinntekt.

Begge forslagene underbygger målet om at det skal lønne seg å stå i arbeid framfor å få trygd, samtidig som trygdenivået ikke må være så lavt at det skaper flere fattige. I stormen har et tredje forslag, som vil få direkte betydning for kommunene, blåst inn i skyggen. Bjurstrøm vil ha på plass en egen ordning med «smartjobber» for dem som i dag mottar uførestønad. Tanken er at så mange som mulig skal i arbeid, med det de kan bidra med. Spennet i slike arbeidsoppgaver vil være stort fra en som knuser tall på Statistisk sentralbyrå fire timer i uken til å måke snø på skøytebanen eller lage mat til skoleelever. Det spesielle er ikke innholdet i jobbene, men at de er spesielt tilrettelagt for personer med redusert arbeidsevne.

Arbeidsdepartementet mener at det ikke vil mangle personer som kan smartjobbe. I fjor gikk 650.000 årsverk tapt som følge av at stadig flere nordmenn i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av ledighet eller dårlig helse. Det er en økning på 8,9 prosent fra 2008. Departementet har regnet ut at om hvis 10.000 flere kom i arbeid, og de beholdt jobben i 5 år, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være på 10 milliarder kroner.

Smartjobbere kan sikkert gi kommunene mulighet til å gi brukere et tilbud som de ellers ikke får. De kan sikkert trille eldre på kafé, lese eventyr i barnehagen og oppdatere nettsider. Samtidig har kommuneledere og ansatte i Nav grunn til å være skeptisk. Vil vinningen gå opp i spinningen? Hvor mye organisering vil smartjobbene kreve? Det er viktig at uføre som skal smartjobbe får mulighet til å lykkes i jobben. Det vil i mange tilfeller kreve god veiledning og tilrettelegging. 

Den andre saken som Bjurstrøm nå går løs på, er den aller første stortingsmeldingen om arbeidsmiljøsituasjonen i Norge. Her står utfordringene i Kommune-Norge i kø, blant annet ufrivillig deltid og turnusordninger.

Opposisjonen hatt store forventninger til at Bjurstrøm skal ta nye grep. Høyre vil endre loven slik at det er lokale tillitsvalgte som skal ta beslutninger om alternative turnuser. I dag gir loven fagforeninger sentralt muligheten til å sette ned foten for vakter som går over 13 timer. Selv om Bjurstrøm har besøkt Bergen, som ivrer og jubler for alternative turnusordninger, er det liten grunn til å tro at hun vil endre loven. Statsråden er ikke uenig i at det kan være behov for å avtale arbeidstidsordninger som går ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser. Men etter besøket i Bergen sto hun fast på vetoretten til sentrale fagforeninger.

Det er heller ingen grunn til å tro at Bjurstrøm vil gå inn for å lovfeste retten til heltid nå, selv om en rekke fylkeslag i Ap nå varsler at de vil fremme et slikt kravpå partiets landsmøte til våren. Ett av problemene er at deltidsansatte i stor grad fyller opp helgevakter. Et forsøk i Bergen viser at lønna må økes betraktelig hvis heltidsansatte skal bli fristet til å jobbe hver annen helg i stedet for hver tredje. En slik økning vil koste 1 milliard kroner på landsbasis i året.

Da er det mer trolig at hun viser til det partssammensatte utvalget som i fjor gikk inn for at kommunene må jobbe fram løsninger på problemet med ufrivillig deltid selv. En slik løsning er gratis for staten, både økonomisk og politisk.