Ja til konkurranse

De nordiske konkurransemyndighetene har undersøkt konkurransesituasjonen i avfalls- og gjenvinningssektoren, og sett på utfordringer og mulige løsninger for å skape en mer effektiv sektor.

Konklusjonen er at konkurranse brukes i for liten grad. Dette medfører risiko for høye kostnader og begrenset innovasjon. Det foreslås derfor at kommunene bør undersøke om markedet kan tilby bedre og billigere renovasjonsløsninger og legge til rette for best mulig anbudskonkurranser, gjennom styrking av innkjøpsavdelinger, økt samarbeid mellom kommuner og sterke sentrale fagmiljøer.

Vår anbefaling til norske kommuner, som skal gi innbyggerne et godt renovasjonstilbud, er å innføre kildesortering, stille krav til ressursutnyttelse av avfallet og la markedet løse resten.

Kommuner som er gode bestillere, opplever i dag lave gebyrer kombinert med at en stor andel av avfallet resirkuleres. Offentlige anskaffelser gir grunnlag for å velge blant flere aktører som kan tilby tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på tjenesten som skal utføres. Det er sjelden noe å tape på å innhente flere tilbud.

Rapporten fra Konkurransetilsynet, og deres nordiske kollegaer, peker videre på behovet for konkurransenøytralitet og et klarere skille mellom kommunenes roller som lokal myndighet, offentlig bestiller og eiere av avfallsselskap. Her treffer konkurransemyndighetene spikeren på hodet.

Offentlige virksomheter som driver både monopol og kommersiell næringsvirksomhet kan bevisst eller ubevisst påvirke konkurransen negativt hvis den kommersielle virksomheten får fordeler av monopolvirksomheten. Dette kan skje på mange måter, for eksempel gjennom prissetting av tjenester, leie og tilgang på infrastruktur, fordeling av felleskostnader, tilgang og pris på kapital, tildeling av oppdrag og tildeling av eksklusive rettigheter. Alt dette gir konkurransefortrinn i forhold til private bedrifter.

En annen effekt av å blande monopoler og forretningsdrift, er at kommunen kan få problemer med å skille eierrollen fra myndighetsrollen. Vår erfaring er at kommunene ser på sine kommersielle avfallsselskaper som finansielle instrumenter, som eierne forventer at skal tjene penger og gi kommunen utbytte.

Dersom kommunen som lokal myndighet bidrar til å legge til rette for private konkurrenter, vil dette samtidig kunne ramme interessene til det kommunale selskapet, fordi konkurransen skjerpes. Dette kan påvirke økonomien, evnen til å gi utbytte, samt øke selskapets samlete risiko.

Kommunelovutvalgets offentlige utredning (NOU 2016:4), som ble lagt fram 10. mars, drøfter statsstøtterettslige problemstillinger som kan oppstå når kommunene opptrer som markedsaktør. Dette kan handle om skatteplikt ved kommunenes økonomiske aktivitet, risiko for kryssubsidiering og om hvorvidt ulike former for kommunale garantier må anses som en form for statsstøtte.

Vår påstand er at avfallsområdet i mange kommuner er unntatt profesjonell rolleforståelse. Det haster med å få plass virkemidler som sikrer konkurranse på like vilkår. Da trenger vi først et langt bedre skille mellom monopol- og næringsvirksomhet.

Etter vårt syn vil et fornuftig tiltak være en regelendring slik at skjermet tjenesteproduksjon og kommersiell næringsvirksomhet i kommunene ikke kan være organisert innen samme konsern/foretak, og heller ikke ha eiendeler i hverandre.