IT-politikk, formater og liv kontra lære

Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen forsøker å gjøre åpne elektroniske standarder obligatorisk, slik at alle skal kunne lese offentlig informasjon utenå måtte kjøpe dyre Office-pakker.

Videre ønsker myndighetene mest mulig åpen IT-arkitektur, der datasystemer samarbeider og utveksler informasjon på åpne standarder. Dette betyr standarder som er åpent dokumentert, slik at alle som ønsker det kan ta i bruk standarden - ikke bare det firmaet som eier standarden.

Innen de fleste andre områder, som for eksempel mobiltelefoni og web, tar vi åpne standarder som en selvfølge. Vi kan for eksempel bruke ulike mobiltelefonmerker og nettlesere om hverandre nokså problemfritt.

Også dataprogrammer skal forbrukere kunne velge selv ut fra pris og kvalitet - ikke fordi man er låst til ett produkt via produsenteide standarder.

De nær 20 år gamle MS Office-formatene .doc og .xls-filene er beregnet for papirutskrifter. De er heller ikke åpne, kun Microsoft kjenner fullt ut hvordan de er bygget opp. Skal man lage programmer som skal fungere direkte mot MS Word eller Excel, må man bruke såkalte makroer som Microsoft har lagt til rette for i sine Office-pakker. Makroene i Microsoft Office kan bare delvis leses i OpenOffice.

Dersom bedrifter og offentlige etater bruker Microsofts lukkede integrasjonsmetoder, blir det vanskelig for eksempel for OpenOffice å få noe innpass. Jo mer utbredt bruk av lukkede integrasjoner basert på Microsoft - desto mer problemer får brukerene med å bruke OpenOffice. De fleste sak/arkivsystemer og økonomisystemer integrerer kun Word og Excel, og da via makroer.

En mekanisme som har stengt OpenOffice ute fra mange kommuner og bedrifter siste året, er MS SharepointServer. Denne plattformen er perfekt integrert med MS Office, men overhode ikke integrert med OpenOffice. For organisasjoner som ønsker å ta i bruk MS Sharepoint-server, blir OpenOffice nærmest uaktuell, særlig dersom man kombinerer med lisensieringer basert på at man betaler for alle Microsoft-produktene i en samlepakke og betaler en fast pris pr. arbeidsstasjon.

Den åpne arkitekturen i OpenOffice og de åpne filformatene burde åpne for fantastiske muligheter for integrasjon. Sak/arkivsystemet Ergo ePhorte har benyttet muligheten som ligger i de åpne

dokumentstandardene i OpenOffice og fletter informasjonen i fagsystemet direkte i dokumentene. Denne jobben gjøres på server og ikke via makroer på arbeidsstasjonen. Resultatet er en langt kjappere prosess med færre tastetrykk.

Andre eksempler er eZ-Systems, som har laget en egen publiserings-knapp som legges inn som en programutviselse i OpenOffice. Denne knappen brukes når man vil publisere en artikkel direkte fra tekstbehandlingssystemet ut på bedriftens intranettsider.

Å integrere direkte via åpne standarder og åpne kildekoder er som regel den enkleste måten, men den krever litt kunnskap, og det bør være noen som etterspør de ferdige integrasjonsproduktene og -tjenestene.

Målene til de politiske myndighetene er nettopp at IT-miljøet begynner ta i bruk de åpne elektroniske standardene og de åpne arkitekturene. I mellomtiden ser vi at store deler av kommunene og det norske IT-miljøet er i ferd med å gå motsatt vei. Det er berettiget å stille seg spørsmålet: Hvorfor?

Mye dreier seg om markedsføring og manglende backing fra administrative myndigheter. I staten ser vi fortsatt at departementene under Fornyingsministeren gjør det motsatt av det ministeren signaliserer. Utdanningsdirektoratet satte til og med i gang sitt eget SharePoint-prosjekt mot sak/akivsystemet ePhorte.

Det dreier seg om å snu sterkt innarbeidede vaner. Selv om kommunene og andre offentlige etater er best tjent med mer åpne løsninger basert på åpne standarder, er det ikke sikkert at leverandørene er villig til ågi slipp på noen lisensinntekter og heller pense over på tjenestesalg.

Når vi ser på lisenskostandene som for eksempel kommunene betaler, vil vi se at man kunne få betydelig antall konsulenttimer for samme prisen. Dersom man går sammen og får til en større grad av delingskultur, vil sannsynligvis besparelsene bli store.

Skrevet av: Martin Hauge