Debatt
Ingen vidundermedisin
Neste års forsøk med e-valg vil neppe gjøre underverker med valgdeltakelsen. Men går alt etter planen, vil det bedre tilgjengeligheten til valg, effektivisere valgavviklingen og bringe Norge i tet på feltet.
Ved kommune- og fylkestingsvalget neste år kan ca. 200.000 innbyggerne i ti kommuner og én bydel i Oslo avgi sin stemme over Internett. Erfaringene fra dette testvalget blir trolig avgjørende for om alle borgere etter hvert skal få samme mulighet ved alle valg.
Kommunaldepartementet, som har det overordnede ansvaret for valgavviklingen her i landet, har fornuftig nok valgt en grundig og skrittvis tilnærming til e-valg. Løsningene som velges må sikre at de demokratiske prinsippene for valg ivaretas, og at tilliten til resultatene opprettholdes.
I et demokratiperspektiv er de største utfordringene ved valg over Internett å sikre at valget er hemmelig, og at valgresultatet kan kontrolleres og verifiseres. Hemmelighold sikrer mot utilbørlig påvirkning av velgeren og hindrer kjøp og salg av stemmer.
Når det gjelder utilbørlig påvirkning, er det først og fremst press fra familien man frykter i et moderne demokrati som vårt. Dette er det vanskeligere å sikre seg mot når stemmen avlegges på PC-en hjemme og ikke i et avlukke i et valglokale.
Departementets løsning er å innføre en «angrefrist», det vil si at velgeren kan endre en avgitt stemme så mange ganger hun vil fram til selve valgdagen. Dermed kan en stemme avgitt under press, endres senere. Det vil også være mulig å gå til et valglokale og avgi endelig stemme, på vanlig måte, selv om man allerede har stemt over Internett.
Å kontrollere og verifisere valgresultater byr på andre utfordringer ved e-valg enn ved tradisjonelle valg, der det finnes papirstemmer som kan kontrolleres og telles på nytt. E-stemmegivning åpner for helt andre former for valgfusk og tekniske problemer: Systemet kan svikte på grunn av dårlig design, det kan hackes fra utsiden eller manipuleres fra innsiden. Det er her de store utfordringene ligger.
Departementet forsikrer at løsningen som nå utvikles, skal ivareta alle disse hensynene. Videre skal bruk av åpen kildekode sikre transparens i de tekniske systemene.
E-valgprosjektet innebærer også at det utvikles en nytt, valgadministrativt system som staten skal eie, drifte og forvalte. Det er en stor omlegging. For kommunene blir den største forandringen at de selv slipper å skaffe seg et valgsystem gjennom anbud ved hvert enkelt valg, som i dag.
ErgoGroup vant konkurransen om å utvikle systemet, og arbeidet skjer i nært samarbeid med departementets prosjektgruppe og en rekke referansegrupper. Gjennomføringen av valget og den påfølgende evalueringen vil vise om de lykkes. Men én ting er klart: Oppstår det problemer ved forsøksvalgene i 2011, blir det et gedigent tilbakeslag for en innføring av e-valg for hele befolkningen.
E-valg vil gi en helt ny tilgjengelighet til valg. Dette er selvsagt særlig viktig for eldre og funksjonshemmede, men alle som har en PC vil nok sette pris på å kunne avgi stemme hjemme i sofakroken. Kanskje går også valgdeltakelsen opp, men erfaringene fra utlandet gir ingen grunn til stor optimisme på dette området.
Tilgjengelighet har mange steder vært brukt som et argument for å prøve ut stemmegivning over Internett, men forskningen gir ikke noe klart grunnlag for å vente vesentlig høyere deltakelse. Tilgjengelighet til valgurnen er tross alt bare ett av mange forhold som påvirker valgdeltakelsen.