Ingen skandale å følge loven ved valg av meddommere

I artikkelen «Kommuner har valgt feil meddommere – kan bli ankesaker» kunne vi lese at Domstoladministrasjonen i et brev til landets domstoler mener det er ulovlig å velge formannskapsmedlemmer og varamedlemmer til meddommerutvalg.

Det kan dreie seg om tusenvis av saker, og noen har sammenlignet med til Nav-saken.

Lovforståelse kombinert med Nav-proporsjoner varsler om en meddommerskandale.

Men hva sier egentlig loven? Med et sådant skadepotensial er det nødvendig med nærmere undersøkelser av regelverket. Her er en:

Leser man loven, ser en at kommuner som har valgt formannskapsmedlemmer og varamedlemmer til meddommerutvalgene har holdt seg innenfor loven.

Domstolloven § 71 angir de stillingene og vervene som utelukker en person fra meddommerutvalg. Opplistingen gjelder særlig stillinger og verv som ut fra maktfordelingsprinsippet sorterer under de øvrige statsmaktene (den lovgivende makten og den utøvende). Formannskapsmedlemmer er folkevalgte. De står ikke i domstolloven § 71.

Lovens ordlyd er sentral ved lovtolkningen. Rettsregelen er identisk med en naturlig språklig forståelse.

I den første setningsdelen i lovbestemmelsen angis administrasjonssjefen, som etter kommuneloven er «leder av kommunens […] administrasjon» (§ 13-1). Det samme sto i kommuneloven av 1992. Denne stillingen er ikke et folkevalgt verv.

Kommunelovgivningen bygger på et grunnleggende skille mellom administrative stillinger og folkevalgte verv. Regler som gjelder administrative stillinger gjelder ikke uten videre folkevalgte verv og vice versa.

I den andre setningsdelen i domstolloven § 71 nr. 9 angis «andre kommunale tjenestemenn». Med tjenestemenn forstås offentlig ansatte, ikke folkevalgte. Det er ikke naturlig å innfortolke formannskapsmedlemmer. I annen lovgivning brukes tjenestemannsbegrepet om ansatte. Likeså av Språkrådet. Og en alminnelig oppfatning.

Spørsmålet blir da om det er andre rettskilder som gjør at det skal gjelde en annen rettsregel enn den som står i loven – dvs. om det er grunnlag for en utvidende tolkning. Jeg mener at det ikke gjør det.

I forarbeidene, Ot.prp.nr. 22 (2006-2007), Innst. O. nr. 54 – 2006–2007 og NOU 2002:11 står det ingenting om at formannskapsmedlemmer ikke er valgbare. Forarbeidene taler ikke for et valgforbud av kommunefolkevalgte.

Domstoladministrasjonen har vist til domstolloven § 68, som pålegger formannskapet å forberede valget. Den sier ikke noe om utelukkelsesgrunner, og det er vanskelig å trekke ut av domstolloven § 68 og § 71 nr. 9 en rettsregel om valgforbud.

Domstolloven §§ 68 og 71 nr. 9 krever en viss forståelse av kommunelovens grunnleggende regler om oppgavefordelingen og skillet mellom kommunedirektøren og folkevalgte organer.

Kommunedirektøren skal påse at alle saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og gir et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Det gjelder også meddommerutvalgsaker.

Kommunedirektøren må finne personer som skal velges og i et saksframlegg innstille på fritak og innvendinger. Hun kan godt oppfordre folkevalgte til å stille, noe jeg oppfatter at det er lang tradisjon for i mange kommuner. Særlig hvis få andre kandidater stiller. Det er prisverdig å respondere og påta seg det viktige samfunnsansvaret som meddommer.

Situasjonsbeskrivelsen var kjent for Lekdommerutvalget (NOU 2002:11, side 56) og ga en oppfordring i det videre lovarbeidet; hvis departementet og Stortinget ønsket et valgforbud, måtte det vært tydelig omtalt og vedtatt. Det gjorde de ikke.

Formålet med domstolloven § 71 nr. 9 taler også mot en utvidende tolkning. Formålet er «særlig å unngå grobunn for mistanke om manipulering av valget». For et formannskapsmedlem vil de alminnelig habilitetsreglene gjelde, jf. forvaltningsloven §§ 6 og 8.

I tillegg sikrer reglene om møteoffentlighet, kunngjøring og tilgjengeliggjøring av saksdokumentene før møtet åpenhet om forberedelsene. Det gjør at mistanke om manipulering så å si er eliminert.

Det finnes noen få rettskilder som taler for en utvidende tolkning. Jeg ser ikke at de har vekt. Den sentrale rettskilden er kommentarutgaven til domstolloven til lagmann Anders Bøhn (2. utgave, s. 250 og 251), som ikke skiller mellom tjenestemenn og folkevalgte.

Rettspraksis er også en viktig rettskilde. Formannskapsmedlemmer har vitterlig deltatt i meddommerutvalg i årevis, og må være kjent blant dommere. Jeg har ikke funnet rettspraksis der en har ment at det er ulovlig å besette domstolen med formannskapsmedlem. Rettspraksis, eller fravær av det, taler mot en regel om valgforbud.

Jeg mener at loven ikke er til hinder for at formannskapsmedlemmer og varamedlemmer deltar i meddommerutvalg.