Annonse
Debatt
Informasjon er tydeligvis ingen utfordring
Som leder av Fagrådet for offentlig informasjon sitter man lett undrende tilbake etter å ha lest KS debatthefte «KS arbeid med kommunesektorens utfordringer 2008-2012».
Rett nok har Kommune-Norge mange store utfordringer, men alle publikumsundersøkelser viser at «informasjon» etterlyses; det klages på at informasjonen er uforståelig og/eller mangelfull. Samtidig harselerer mediene over tungt og ugjennomtrengelig kommunalt kansellispråk. Likevel er KS debatthefte så godt som informasjonsfritt.
Langtidsstrategiene nevner ordet informasjon et par ganger, men ikke knyttet opp mot de over nevnte utfordringene. Olav Ulleren skriver i innledningen til medlemsdebatten om omdømme, åpenhet og gjennomsiktighet som betydelig grunnlag for omstillingsdyktighet og levering av gode tjenester. Uten at det legges opp til at disse viktige sidene ved offentligheten drøftes videre som kommunesektorens utfordringer, griper man heller ikke den muligheten som ligger i fokus på bedre og mer presist informasjonsarbeid. Det er dårlig informasjonsøkonomi.
Dessverre ser det ut til at KS også går i teknologifella, teknologi fremfor innhold. Fagrådet for offentlig informasjon påpekte den samme gale angrepsmåten overfor Fornyingsdepartementet da staten satte i gang arbeidet med sin nye kommunikasjonsstrategi. I KS debattheftes avsnitt om ny teknologi som gir nye muligheter, er det teknologien som fokuseres, ikke hvordan formidlingen skal skje overfor innbyggere og brukere. Intet ord om innhold.
Kommunikasjonsforeningen har ved fagrådet tatt initiativ til at 2009 blir fokusåret på offentlig informasjon. Gjennom hele året bør hele det offentlige Norge; kommuner, fylkeskommuner og staten, se mest på innhold i informasjonen, mindre på de tekniske løsningene.
Nav har fått sterke reaksjoner på brev som sendes brukerne, brev som nær sagt er uforståelig. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har delvis tatt utfordringen med å sette mange i departementene på skolebenken for å tilegne seg et lettere forståelig språk. Oslo kommune har arbeidet med sine standardbrev i lengre tid.
Offentlig informasjonsarbeid er ikke så mye knyttet til pressemeldinger og oppslag i mediene. Det er hverdagsinformasjonen vi blir målt på. Om innbyggerne lett finner ønsket informasjon, og denne er både forståelig og uttømmende, er de langt fleste tilfreds. Slipper man å ringe opp en saksbehandler eller stikke innom et offentlig kontor for å få forklart informasjonen ytterligere, tjener alle parter på det. Saksbehandlere og tjenesteutøvere kan fortsette sitt arbeid uforstyrret, innbyggere og brukere er mer tilfredse.
Det hadde vært å håpe at KS også ble med på fellesløftet i 2009 for å bedre den offentlige informasjonen. I avsnittet om styring og rammebetingelser mener KS at kommunestyrer og fylkesting bør ta opp til diskusjon «å heve interessen og øke kunnskapen for lokalpolitikk blant innbyggerne og spesielt blant ungdom». Det hadde vært enklere å få til dette om man også hadde satt tydelig på agendaen språkbruken og informasjonsarbeidet knyttet til disse utfordringene både på fylkesnivå og i alle norske kommuner.
Alle informasjonsmedarbeidere i det offentlige Norge vil gjerne utvikle dette feltet også i perioden 2008-2012, spesielt i det offentlige informasjonsåret 2009, og da hadde det vært hyggelig om KS ble med på fellesløftet.
