Ikke lenger science fiction

Pleie- og omsorgsbransjen har ikke vært plaget av veldig mye teknologisk nyvinning de siste tiårene. En del utstyr har redusert behovet for tunge løft i hverdagen, men i all hovedsak består pleie og omsorg av mennesker som hjelper andre mennesker.

En slik ordning er dyr og ineffektiv. Det er vanskelig å øke «produksjonen» per ansatt, fordi det er grenser for hvor raskt oppvasken kan tas eller hvor sjelden folk kan vaskes.

Foreløpig har velferdssamfunnet vært villig til å betale denne regningen. De aller fleste av oss ønsker en alderdom der vi får pleie og stell når behovet skulle oppstå. Utfordringen framover blir både å finne folk som er villige til å ta disse jobbene, og å sørge for at kommunene har økonomi til å lønne dem.

Et eget EU-prosjekt er satt i verk for å øke livskvaliteten ved hjelp av roboter. Det siste er kanskje litt illusorisk. Livskvaliteten holdes først og fremst oppe ved omtanke fra omgivelsene og et fungerende sosialt liv. Likevel er det spennende tanker som KS og NHO nå ønsker å se nærmere på også i Norge. For mange som jobber i pleie- og omsorgssektoren gjør andre ting enn å stelle gamle og syke. I mange tilfeller gjør de helt praktiske ting som kanskje kunne vært løst ved hjelp av teknologi.

Det er alltid grunn til å advare mot teknologioptimismen som gjerne følger med slike spennende prosjekter. Teknologi kan ikke løse alt. Men Persona-prosjektet og initiativet som nå tas i Norge, gir noen spennende vyer for en svært nær framtid. Dette er ikke lenger science fiction.

opp

Skrevet av: Kommunal Rapport