Hvordan finne veien ut av økonomisk ubalanse?

For å unngå at gnagsåret ender opp i en kronisk betennelse må det handles raskt. Dette gjelder også kommuner i økonomisk ubalanse. Dessverre er ansvarsfraskrivelse en for vanlig holdning blant lokalpolitikere, spesielt i kommuner som er oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (Robek).

En vedvarende økonomisk ubalanse innebærer oppbygging av fremtidig gjeldsforpliktelse. Dette bidrar til at den økonomiske handlefriheten avtar over tid – og det oppstår en destruktiv runddans der taperne er bestemor på pleiehjemmet og barna på skolebenken. Så hvordan skal kommuner i økonomisk uføre komme ut av den onde sirkelen?  

Kommunal Rapport viste den 4. november 2010 til Econ Pöyrys analyse av hvorfor kommuner i Vesterålen er overrepresentert på Robek-listen. Analysen ble gjennomført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland og omhandlet casestudier av fire kommuner ved hjelp av regnskapsanalyse og dybdeintervjuer av rådmenn, ordførere, enhetsledere og opposisjonspartier.

Politisk vegring og følelse av avmakt fremstår som den viktigste forklaringen på at nordlandskommunene er oppført i Robek. Kommunene viser svak budsjettdisiplin, legger liten vekt på langsiktig planlegging og kutter med ostehøvel uten å ha innsikt i kvaliteten på tjenestene som kuttes. 

Econ Pöyrys analyse viser også at den økonomiske situasjonen oppfattes som statens ansvar. Kommunene skylder på at inntektssystemet slår uheldig ut og at rammebetingelsene er for dårlige. Parti- og fraksjonspolitikk får dominere, og det råder en oppfatning av at kostnader ikke besluttes – men oppstår.

Våre erfaringer tilsier at resultatene fra denne analysen er overførbare til mange andre kommuner i økonomisk ubalanse. Selv om mange Robek-kommuner i Norge ikke står ovenfor en utflyttingstrend, som kommunene i Vesterålen, møter de utfordringer som stiller krav til upopulære prioriteringer og omstruktureringer.

Kommuner i økonomisk ubalanse har både ansvar for og mulighet til å få økonomien på fote. Det første steget på veien for å komme ut av Robek er at både politisk og administrativ ledelse innser hvor alvorlig situasjonen er – og at endring er påkrevd. Videre bør kommunens innbyggere få en bevissthet om at det er behov for endring. Det heter seg at forbedring ofte utløses av en krise, og en felles kriseforståelse er derfor nødvendig.

Det andre steget på vei til økonomisk stabilitet er at kommunestyret og formannskapet legger taktikk og markeringsbehov til side. Målet må være å samle seg om løsninger som er gjennomførbare, selv om løsningene for de enkelte fraksjonene ikke alltid virker ideelle.

Til slutt må kommunens toppledelse vise vei. Organisasjoner preges av ledelsens holdninger, og det kan ikke ventes at ansatte på lavere nivå skal ha bedre holdninger enn ledelsen. Hvorfor skal enhetslederne overholde budsjettet når ikke toppledelsen er opptatt av at budsjettet holdes? Kommunestyret, formannskapet og administrativ toppledelse bør derfor ta ansvar for egen situasjon, fastsette realistiske og langsiktige mål, etablere gode systemer for oppfølging og sikre troverdig gjennomføring. Kommunerevisjonen og Fylkesmannen kan også være nyttige støttespillere.

De ovenstående punktene er ingen «quick fix», og det vil kreve betydelig tid og ressurser å gjennomføre forslagene. En felles kriseforståelse blant politikerne erimidlertid et godt grunnlag. Det kan skape større aksept i befolkningen for de nødvendige tiltakene, og gjøre det mulig å gjennomføre langsiktige planer. Dersom underskudd reduseres planmessig, er ikke underskudd et enkelt år nødvendigvis en svikt eller et nederlag. Dersom underskuddet er mindre enn planlagt, kan det til og med være en seier.

Rådet til kommuner som ikke er på Robek, men kanskje på vei dit, er selvfølgelig at det er rimeligere å vedlikeholde enn å reparere. Punktene over kan med fordel følges også før krisen er et faktum.